- Kravet om å bygge lavenergihus har vært den beste adferdsendringskampanjen vi har hatt. Dessverre har den bare fått folk til å endre adferden i feil retning, sier professor Kirsten Gram-Hanssen fra Statens Byggeforskningsinstitut i Danmark som står bak den ene undersøkelsen til den danske avisen Ingeniøren.

Saken er at beboerne i lavenergihus tilsynelatende nyter varmen så mye at de dropper ullsokkene og skrur opp radiatoren.

- Det er som om husene oppfordrer beboerne til ikke å tenke på energiforbruket. Men det er altså deres adferd som er avgjørende for forbruket, sier Kirsten Gram-Hanssen til Ingeniøren.

Undersøkelsen sammenligner det beregnede energiforbruket i 230 000 eneboliger med det reelle varmeforbruket. Forskerne forventet ikke at det reelle forbruket ville leve helt opp til målene i det beregnede forbruket, fordi den metoden man bruker til å beregne energiforbruket inneholder antagelser som ikke alltid stemmer med virkeligheten. Men de var overrasket over at det reelle energiforbruket stort sett ikke endrer seg, selv om husene er blitt langt bedre isolert og mer energieffektive.

Sammenlignes B-merkede hus, som er bygget efter standardkravene i bygningsreglementet fra 2008, med A-merkede hus som følger kravene i bygningsreglementet fra 2010 og 2015, er det gennomsnittlige varmeforbruket stort sett likt, skriver Ingeniøren.

Det overraskende høye energiforbruket har også vist seg som et praktisk problem for danske fjernvarmeselskaper, sier avdelingssjef Astrid Birnbaum fra Dansk Fjernvarme.

- Hvis man dimensjonerer fjernvarmenettet etter det beregnede forbruket, risikerer man å underdimensjonere nettet, så man ikke kan levere varme nok. Dessuten kan man komme til å velge bort å forsyne områder med fjernvarme, fordi varmebehovet ifølge beregninger er for lavt til at det er lønnsomt.