Dette sier Anne Jordal, leder for lokale energiløsninger i BKK Varme til Tekniske Nyheter. - Det å bruke bioenergi er en god løsning, fordi det frigir effekt på den tiden av året da utfordringene på nettet er størst.
- Loddefjord-caset illustrerer på veldig mange måter hvordan bioenergi kan være et godt verktøy for økt effekttilgang til nettet. Det burde finnes en form for tilskuddsordning som tilgodeser denne type prosjekter, sier Jordal.
Kartlagt flere gode “cases”
Helt siden 2015 har BKK Varme jobbet med å få frem både større og nye nærvarmeløsninger i områder i Bergenstraktene. - I den forbindelse har vi kartlagt flere gode “cases” der vi mener at vi kan binde sammen ulike energibrukere med nye forretningsmodeller, som gjør av vi kan optimalisere både samfunns- og delingsmodeller, sier Jordal.
Fristille effekt
- Målet har vært hvordan vi kan få til vinn-vinn løsninger der flere bygg går inn i samspill og deler. Ikke bare for å få ned kostnaden per kilowattime for de som vil delta, men også fordi vi kan fristille effekt som vi vet er en utfordring fremover, sier Jordal.
I 2016 fikk BKK støtte fra Enova til å utrede nettopp en slik løsning i området Loddefjord, som ligger vest for Bergen. Loddefjord ble i stor grad bygd ut tidlig på 70-tallet, med mange store blokker. Flere av de store borettslagene i Bergen ligger der ute den dag i dag.
Der ligger borettslagene Vestre, Vadmyra og Lyderhorn. Disse tre borettslagene med til sammen 1 500 leiligheter bruker over 12 GWh, og blir forsynt fra to energisentraler.
Vadmyra borettslag. Foto: Tekniske Nyheter
I tillegg finner vi i Loddefjord “Vestkanten Storsenter”. Der er det både badeland og ishall. Området skal fortettes videre og ha knutepunktfunksjoner. - Vi forventer at området kan ha god nytte av tilgang på mer effekt, for å legge til rette for elektrifisering, særlig med fokus på ladeinfrastruktur for elbiler, sier Jordal.
Samtlige av byggene i Loddefjord som BKK har hatt fokus på, har eldre tekniske installasjoner som er modne for utskiftning. - De fleste bruker elektrokjele i kombinasjon med eldre oljekjeler som reserve, sier Jordal. - I praksis beslaglegger da varmesentralene i sentrum av Loddefjord en god slump effekt i strømnettet, fordi oljekjelene ikke lenger er i bruk.
For å klare å realisere løsningen som var planlagt, var det nødvendig å få med flere parter. Det er Bergen kommune som eier skolene i området, og Thon som eier Vestkanten Storsenter. - Begge var veldig positive, og kommunen syntes dette er en fin måte å få realisert egne klimamål på, sier Jordal.
- I tillegg hadde vi med oss ressurser fra rådgivingsmiljøene i Norsk Energi og Multiconsult, slik at vi fikk fram gode termiske og elektriske last- analyser som synligjorde potensialet i en felles løsning, sier Jordal.
Varmebehov på 18 GWh
- Kartleggingen viste oss at vi hadde et samlet varmebehov på 18 GWh, og til det trengte vi å bruke cirka 16 GWh med strøm i elektrokjeler, sier Jordal. - Da vi stablet makslastene oppå hverandre, så trengte byggene 7 MW effekt til sammen.
- Gjennom lastanalysene som ble foretatt, og hensynet til samtidighet i forbruk, så vi at en fellesløsning ikke trengte å være større enn 4,8 MW. Det betyr at vi kunne redusere effekten i en felles løsning med over 30 prosent; og det er en fin måte å få fristilt effekt i området på, sier Jordal.
Når vi kunne fase ut elkjelene fra det ene borettslaget og begge kommunens skoler, så ville 2 MW elektrisitet kunne frigjøres på direkten, for eksempel til å lade elbiler, sier Jordal. - 2 MW ville gitt mulighet til å kjøre Oslo- Bergen 1 686 ganger i uken.
Anne Jordal, leder for lokale energiløsninger i BKK Varme. Foto. BKK
Flis det beste alternativet
- For Loddefjord utredet vi flere alternativer. Vi så at skogsflis var gunstig, og at det ville gitt den rimeligste energiprisen til kundene, sier Jordal. - Vi vil bygge et 2,5 MW flisanlegg inne i området som kommunen eier. Vi tenker å bruke bioolje som reservelast. Uten støtte vil vi ende opp med en pris ut til kundene på cirka 77 øre/kWh, sier Jordal.
Kan dele solstrømoverskudd
- Vi så på solenergi også. Det å kunne utnytte de store takflatene, spesielt i borettslagene, og å knytte dem til en delingsøkonomi i området. Overskuddsstrøm om sommeren fra borettslagene ville kunne deles med storsenteret som vil ha god nytte av den strømmen til kjøling, når solcellenes produksjonsvolum er størst, sier Jordal. Nå kjenner vi ikke til at det er et problem med effekt om sommeren i Loddefjord. Men slike delingsmodeller kan være et fint supplement der det er behov for effekt sommerstid.
Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 31/2021. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!