– Dette er ikke et enten eller. Vi trenger også mer produksjon. Vi må ha et energisystem som i fremtiden legger til rette for verdiskapning basert på nullutslipp. Da trenger vi vindkraftproduksjon, vannkraftproduksjon og solkraftproduksjon, og vi trenger energieffektivisering i stor skala, sa Henrik Glette fra Statnett i et innlegg på seminaret ” Hvordan kan vi sikre rask energieffektivisering av bygg? som ble arrangert den 26. april av flere organisasjoner.
Det grønne skiftet er her
– I 2016 hadde vi fem søknader i året om tilknytning av nytt forbruk og ny produksjon, som var store nok til at vi forholdt oss til dem i våre planer, sa Glette. – Etter det har det gått sakte oppover, og nå har det eksplodert.
– Fra 2019 økte det voldsomt, og nå er vi oppe i 140 søknader i året. Det gjelder ny industri, transport, petroleum, batterifabrikker og hydrogen, sa Glette. – Men, det er ingen vannkraft, og det er nesten ingen vindkraft.
Forbruket kan øke voldsomt
– I 2050 kan vi faktisk ha et forbruk som er på 220 TWh. Og det er opp fra dagens 140. Det er det høye scenarioet. I det lave scenarioet vil vi ligge på 158 TWh, sa Glette.
Når det gjelder kraftforbruket mot 2026, vil Norge ha en kraftig økning. Sverige, Finland og Danmark vil ha en moderat økning.
– Norge går mot et underskudd av kraft
Vindkraftproduksjonen i Norge øker ikke. Den har stoppet helt opp. Vi har hatt planer, men de har blitt lagt på is, sa Glette. – Sverige har store planer, og de gjør noe med det. Der har de en kraftig økning i vindkraftproduksjonen. Danmark og Finland øker også sin kraftproduksjon.
Ifølge Glette er mye vindkraft forklaringen på at det er så mye billig kraft nord i Skandinavia. – Men i Sverige har de mange industriplaner som etter hvert vil spise opp kraftoverskuddet, sa han.
– Mens Norge får et kraftunderskudd i 2026, og trenger mer kraftproduksjon, ser vi at den nordiske kraftbalansen er ganske stabil, sa Glette.
