Dette meldte Entelios i en pressemelding fredag 29. september. 

Gjennomsnittlig nordisk pris (systempris) ble levert til hele 86,01 €/MWh i september. Dette er ikke bare ny septemberrekord. Det er faktisk den høyeste månedsprisen vi noen gang har hatt i det nordiske kraftmarkedet.

De aller høyeste septemberprisene finner vi helt sør i Norden, hvor prisene i Danmark og det sørligste området i Sverige kobler seg på det europeiske prisnivået, mens prisene i Sør-Norge og midtre del av Sverige ligger noe under det europeiske nivået. Nord i Norden finner vi kraftoverskuddet og dermed lavere kraftpriser.

Men så kommer spørsmålet som alle stiller: når skal strømprisen ned igjen?

La oss først se på det store bildet og hvordan prismekanismene kobler oss til kontinentet og bidrar til de høye prisene vi ser nå.

Europa bestemmer prisnivået?

For på tross av et kraftoverskudd lengst nord i Norden, så har vi altså de høyeste kraftprisene noensinne her i Norden. En viktig forklaring på dette prisnivået er de rekordhøye europeiske strømprisene, som i stor grad er drevet av rekordhøye kull- og gasspriser.

Prisoppgangen i de globale energiprisene skyldes forstyrrelser i forsyningskjedene og en voldsom etterspørselsøkning, spesielt fra Asia, som tiltrekker seg både kull og gass. Noe også Europa har stort behov for. Dette har skapt en oppadgående prisspiral på råvarer. Den største prisøkningen finner vi på leveranser på kort sikt, mens prisene på leveranser etter vinteren faller kraftig tilbake.

Den samme priskurven finner vi i de nordiske prisene. Her er vinterprisene relativt høye, men om du ønsker å kjøpe strøm for leveranse mot sommeren, så er det halv pris i forhold til vinteren.

"Fastprisene" faller

I terminmarkedet (der man kan prissikre strøm for leveranse frem i tid) ser vi ingen priser som er oppe på nivå med septemberprisen. Selv januar og februar er prisen under € 85 for nordisk systempris i skrivende stund. Det betyr at summen av alle forventninger i markedet peker på en lavere pris inn i vinteren enn prisen vi har hatt nå i september. Det er vi ikke helt vant til – høye priser i september og lavere priser i januar/februar er mot normalt. Hvorfor ser det slik ut nå?

Den aller enkleste forklaringen

2021 kan bli det tørreste året noensinne i Norge. Det har sørget for lite vann tilgjengelig for kraftproduksjon hittil i år og at energilagrene vi skal ha gjennom vinteren ikke har blitt fylt opp som normalt. Det har gitt oss høye kraftpriser gjennom sommeren og i september. Men nå har værprognosene endret seg, og vi ser endelig både nedbør og vind som normalt for denne årstiden. Det gir håp om at vinterprisene ikke blir så høye som noen kanskje har fryktet. Dermed kan markedsaktørene slippe skuldrene litt ned, og risikopremien som prises inn i kraftmarkedet kan reduseres.