Selv om prissvingningene de siste årene har vært unormale, forventes dette å vedvare også i årene som kommer. Mange virksomheter er vant til å skru av og på strømmen akkurat når de vil. Det kommer til å bli dyrt i fremtiden.
– Vi møter fremdeles overraskende mange større selskaper som er fullt eksponert mot de store prissvingningene vi ser i spot-markedet. Det blir ikke mindre viktig fremover hvordan norske bedrifter tilnærmer seg energimarkedet, sier Hembre ifølge en pressemelding fra Å Entelios.
Prisen kan fra et år til et annet gjerne variere med 20 øre pr. kWh. For en virksomhet uten prissikringer med et forbruk på 50 GWh tilsvarer det 10 million kroner i årlige strømkostnader.
Tjente 16,5 millioner på prissikring
– En av våre kunder, en mellomstor industribedrift med et forbruk på 60 GWh med moderat prissikring (under 70 % av samlet forbruk) tjente 16,5 millioner kroner på
I tillegg til et volatilt energimarked, forventes en massiv forbruksøkning i Norden fra rundt 2028. Det er knyttet til planlagt industriutbygging, og selv med noe bortfall av prosjekter og et lavere forbruk enn antatt vil det allikevel oppstå kraftmangel. Det vil føre til et sterkt prispress.
Mange virksomheter opplever allerede i dag energimarkedet som utfordrende. Ifølge en fersk undersøkelse Norstat har utført på vegne av Å Entelios, sier over 6 av 10 bedrifter at energimarkedet «i stor grad» er komplekst å forstå. 1 av 2 svarer de «i stor grad» er avhengig av forutsigbare strømkostnader de neste 3-5 årene. Samtidig oppgir 6 av 10 at de ikke har et samarbeid med en strømleverandør som aktivt styrer deres prisrisiko knyttet til innkjøp av strøm.
– De mest innovative kundene våre har allerede etablert en energistrategi som håndterer en økende kompleksitet både i forhold til pris og nettleie samt det å realisere potensialet i fleksibilitetsmarkedet, sier Hembre.
Disse bygger et forsprang som trolig vil bli lønnsomt også rent forretningsmessig. Fra 1. januar 2024 trådte skjerpede krav for å vektlegge klima- og miljøhensyn i offentlige anskaffelser i kraft. Hovedregelen er at klima- og miljøhensyn nå skal vektes med minst 30 prosent. Parallelt stiller forbrukere og innkjøpere krav til - og belønner - bedrifter som viser til bærekraftige modeller.
– Energimarkedet blir stadig mer komplekst, og bare EUs bærekraftdirektiv (CSRD) medfører økt rapporteringsplikt for mange virksomheter. I selskapene dette gjelder, får styret og ledergruppen samme ansvar for bærekraftrapportering som for finansiell rapportering. Dette er ment å sikre større sammenlignbarhet og pålitelighet i rapporteringen. Vår erfaring er at bedrifter som inntar et mer aktivt forhold til eget energiforbruk og -løsninger vil oppnå en rekke fordeler. Det vil både bidra til å redusere kostnadene og miljøavtrykket, og styrke konkurransekraften. I tillegg ivaretas den økte kompleksiteten i energimarkedet, sier Hembre.
