Dette melder Miljødirektoratet.
– Det er et stort potensial for kutt i utslipp fra bygg og anlegg, og mange kommuner tar ansvar for å lede an i utviklingen mot mer miljøvennlige bygg. Hvordan selve byggeplassen blir driftet, valg av materialer og energibruken i det endelige bygget bidrar. Hele 42 kommuner får nå støtte til konkrete tiltak, og de har vist stor kreativitet og handlingsvilje i søknadene. Utslippsfrie byggeplasser er et godt eksempel på tiltak som får støtte. Med dette bidrar kommunene både til å bygge kompetanse hos seg selv og i byggjenæringen, og til at det blir mer attraktivt å investere for eksempel i elektriske gravemaskiner og annet utslippsfritt utstyr, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide.
Har utløst mer enn 1 860 prosjekter
Miljødirektoratet deler ut 62 millioner kroner til kommuner som vil kutte utslippene av klimagasser. Ti fylker får støtte i denne søknadsrunden. Totalt har Miljødirektoratet tildelt 272 millioner kroner i 2022.
– Norge har forpliktet seg til å halvere klimagassutslippene innen 2030. Vi er helt avhengige av det lokale klimaarbeidet for å redusere de norske utslippene. Kommunene forteller oss at Klimasats gjør det lettere å få satt klimatiltak på dagsordenen lokalt og å få gjennomført dem, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Kommunene kunne søke om støtte til å kartlegge mulige klimatiltak i byggjeprosjekter. De kunne også søke støtte til å dekke ekstrakostnaden ved å velge klimavennlige alternativer når de skal bygje et bygg, ved transporttiltak eller andre innkjøp.
Miljødirektoratet har støttet mer enn 1 860 prosjekter i alle fylkene i landet siden ordningen startet i 2016. I tillegg kommer 19 hurtigbåtprosjekter som supplerer den ordinære Klimasats-ordningen.
Norges største utslippsfrie byggeplass
Miljødirektoratet gir 12 millioner kroner til en utslippsfri byggeplass ved byggingen av Stovner bad. Dette er Oslo kommunes og kanskje Norges største byggjeprosjekt med så omfattende bruk av elektriske gravemaskiner. Badet skal stå ferdig i 2025.
Miljødirektoratet har undersøkt klimaeffekten av å bruke utslippsfrie maskiner på byggeplasser som har fått Klimasats-støtte. De ser en stor utvikling i tallet på utslippsfrie maskiner på byggeplassene fra de første prosjektene i 2016 og frem til nå.
– I snitt har byggeplassene gått frå én elektrisk maskin, til fire–fem maskiner per byggeplass. Samtidig rapporterer kommunene at det fremdeles er vanskelig å få tak i de store, elektriske maskinene, da det foreløpig er få av dem på markedet, sier miljødirektøren.
Reduserer utslippene av klimagasser med 38 prosent i byggeprosesser
Tydal kommune har søkt Klimasats-støtte for første gang, og fått penger til å kartlegge klimatiltak ved byggingen av et felles helse- og administrasjonsbygg. Kommunen skal kartlegge mulighetene for å ombruke bygningsmasse og inventar fra eksisterende bygg, bruke klimavennlige materialer og byggjmetoder, redusere arealbruk og finne energieffektive løsninger.
– Det å kartlegge klimatiltak tidlig i byggeprosessen er en suksessfaktor for å bygge klimavennlig. Kartleggingen gir mye kompetanse som kan bidra til stor klimaeffekt når kommunen starter byggingen, sier Ellen Hambro.
Ein analyse Miljødirektoratet har gjort, viser at i ni av ti kartlegginger blir klimatiltakene enten helt eller delvis realiserte i selve byggjeprosjektet. Kommunene anslår at klimagassutslippene blir reduserte med 38 prosent i snitt i disse prosjektene sammenlignet med byggjeprosjekter uten klimatiltak.
Deler på elektriske maskiner i skolen
Oslo kommune har fått støtte til å etablere en deleløsning for mindre maskiner i Oslo-skolen. Kommunen eier i dag over 1 900 maskiner. Vaktmestrene på skolene skal få økt tilgang til elektriske hekksakser, gressklippere og løvblåsere. Likevel får de ikke én til hver skole – men færre maskiner som skolene kan dele på. Målet er at tallet på maskiner skal reduseres til det halve.
Ved å bytte til elektriske maskiner og dele på færre maskiner, regner kommunen med at utslippene vil reduseres med 50 prosent. Dette betyr en utslippsreduksjon på over 400 tonn CO2 per år. Kommunen estimerer at maskinene vil leve i cirka åtte år, noe som til sammen vil gi en utslippsinnsparing på i overkant av 3 000 tonn CO2.
