Miljødirektoratet fikk over 400 søknader om Klimasats-støtte i 2024. Nå er søknadene vurdert, og årets pott på 270 millioner kroner fordeles på 227 prosjekter. 

– Norges klimamål er ambisiøse, og uten kommunene vil vi ikke lykkes. Det er derfor svært gledelig å se at så mange kommuner jobber for å kutte utslippene av klimagasser. Gjennom Klimasats ønsker vi å hjelpe kommunene å komme i gang med nye, innovative og lokalt tilpassede prosjekter. Dette gir resultater i form av utslippskutt og omstilling, sier klima- og miljøminister Tore O. Sandvik, ifølge en pressemelding.

– Jeg er imponert over de mange prosjektene i årets søknadsbunke. Kommuner og fylkeskommuner løser komplekse utfordringer og kutter utslipp på helt nye måter, sier miljødirektør Ellen Hambro. 

Lenke: Søk på din kommune i lista over nye Klimasats-prosjekter her

Banebrytende lokale prosjekter 

Klimasats-ordningen ble opprettet i 2016. De første årene var mange av prosjektene relativt enkle, som å etablere ladepunkter for kommunale tjenestebiler for å skifte ut fossilbiler med elbiler. Nå får vi mange søknader hvor kommuner og fylkeskommuner bruker rollene som myndighet, eier og drifter, innkjøper og samfunnsutvikler for å redusere utslipp i mange sektorer, for eksempel innen vann- og avløp, bygg og anlegg og areal- og transportplanlegging. 

– Effektivt lokalt klimaarbeid krever utvikling av metoder og verktøy, systematisk arbeid med klimakrav i anskaffelser og samarbeid på tvers av kommunegrenser og mellom offentlig sektor og privat næringsliv. Det gjør kommunene i mange av Klimasats-prosjektene, sier miljødirektør Ellen Hambro. 

Kommunene avgjørende for å nå klimamål 

Samtidig er det stort behov for at enda flere kommuner jobber systematisk med klimatiltak i alle sektorer. Rapporten "Klimatiltak i Norge – kunnskapsgrunnlag 2024" beskriver 75 tiltak som kan redusere norske utslipp med mer enn 60 prosent innen 2035. I halvparten av tiltakene må kommunene eller fylkeskommunene bruke en eller flere av sine roller for at hele klimaeffekten som er beregnet i tiltakene skal utløses. I mange av de resterende tiltakene kan eller bør kommunen ta grep for å gjøre det lettere å kutte utslippene. 

– Det er stor grad av frivillighet i kommunenes klimaarbeid. Det betyr at kommunene selv bestemmer ambisjonsnivået, setter mål og følger opp resultatene på klimaområdet. Med begrensede ressurser i kommunene og få absolutte krav til klimaarbeidet, har Klimasats-ordningen vært viktig for å få fart på det lokale klimaarbeidet, sier miljødirektør Ellen Hambro. 

Her er noen eksempler fra de 227 prosjektene som får tilsagn om støtte fra Miljødirektoratet i 2024: 

  • Drammen kommune vil bruke fossilfrie rør i vann- og avløpsprosjekter. Teknologien for fossilfrie rør er relativt ny, men det er viktig å øke bruken av bærekraftig biomasse som råstoff i kjemisk industri, særlig til produkter med lang levetid som bidrar til lagring av karbon. Kommunen ønsker å bidra til økt tilgjengelighet og lavere priser ved å etterspørre dette produktet. 
  • Indre Østfold kommune vil sammen med Østfold fylkeskommune og Marker, Skiptvet og Rakkestad kommuner innføre samordnet varedistribusjon. Kommunene vil at all transport av varer til kommunene går inn til en felles terminal. Da kan transportmengden og tilhørende klimagassutslipp for transport av varer reduseres betydelig. 
  • Ringerike kommune skal sammen med Asker, Bærum, Ullensaker, Krødsherad, Aurskog-Høland, Lillestrøm, Lørenskog, Nittedal og Drammen kommuner tilby mer klimavennlig mat og redusere matsvinn i helse- og omsorgssektoren. 
  • Rogaland fylkeskommune vil gjenbruke gammel teglstein når de skal utvide Øksnevad videregående skole i Klepp. Fylkeskommunen skriver at ombruk av lokal teglstein kan redusere klimagassutslipp med 92 prosent sammenlignet med ny teglstein. 
  • Sortland Havn KF får støtte til et forprosjekt for å utvikle driften av havna med nullutslippsteknologi og sirkulære løsninger.