Det viser en ny undersøkelse gjennomført av Respons Analyse for Miljømerking Norge.
I 2022 svarte kun 28 prosent av kommunene at de brukte innkjøp som verktøy i klimaarbeidet. I 2025 har andelen økt til 45 prosent.
Trenden er tydeligst i de største kommunene, der over syv av ti innkjøpere oppgir at de bruker anskaffelser i “stor” eller “svært stor” grad for å nå klima- og miljømål. Til sammenligning svarer bare tre av ti småkommuner det samme.
– Anskaffelser kan være et kraftfullt verktøy i den grønne omstillingen. Derfor er det svært positivt at vi ser en klar trend i retning av mer miljøvennlige innkjøp. Samtidig viser tallene at små og mellomstore kommuner henger etter, noe som understreker at behovet for forenkling og standardisering er stort om vi skal ta ut hele potensialet, sier Cathrine Pia Lund, administrerende direktør i Miljømerking Norge.
Bygg peker seg ut som driver
Av de kommunene som bruker anskaffelser til å nå klimamål, er det flest som trekker frem bygg og anlegg som et prioritert område. Det er viktig, ettersom sektoren står for 16 prosent av Norges totale klimagassutslipp. Samtidig har omtrent halvparten av kommunene ennå ikke definert prioriterte anskaffelsesområder.
– Bygg har en enorm påvirkning på klima og miljø. Her kan kommunene virkelig gjøre en forskjell. De neste årene skal det bygges rundt 450 nye skoler og barnehager i Norge. Disse må bygges på en måte som vesentlig reduserer ressursforbruket, gjør minst mulig skade på klima og natur, og bidrar til å få fart på sirkulære verdikjeder, sier Lund.
Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen har tidligere understreket kommunenes nøkkelrolle i å kutte utslipp. Nylig ble også samfunnsoppdraget for sirkulær økonomi lansert, der ekspertgruppen anbefaler at kriterier i offentlige anskaffelser av bygg i langt større grad bør premiere sirkulære løsninger.
Mangler kompetanse og oversikt
Mange kommuner sliter fortsatt med å stille gode klima- og miljøkrav i anbud. Nær halvparten oppgir manglende kompetanse som den største barrieren. Deretter følger mangel på oversikt over hva markedet kan levere.
Mens tidligere undersøkelser har vist små forskjeller mellom kommunestørrelser på spørsmål om de opplever det som utfordrende å stille miljøkrav, peker årets tall på at særlig de mellomstore kommunene synes dette er krevende. Usikkerhet rundt hvordan miljøkrav skal evalueres, har også økt fra i fjor.
– Det er urealistisk at alle kommuner bygger spesialkompetanse på absolutt alle innkjøp som skal gjøres, fra bygg og arbeidstøy, til vaskeritjenester og kantiner. Derimot må vi øke kunnskapen om og bruken av effektiviserende verktøy, og legge til rette for samarbeid på tvers av kommunegrenser. Da får vi mer ut av hver offentlig krone og skaper samtidig et større og mer forutsigbart marked for næringslivet, sier Lund.