Kan redusere utslipp med 90 prosent – nå tester Statsbygg teknologien i Norge

Dette melder Statsbygg.

Fra starten av mai skal innovasjonsprosjektet 3D-printe en gangbro, en trapp og tre lyktestolpefundamenter, som skal bli en del av byggeprosjektet. Et av målene er å dokumentere hvordan teknologien fungerer under norske forhold, og hvilke gevinster den faktisk gir.

I innovasjonsprosjektet samarbeider Statsbygg med flere fremoverlente aktører for å utforske hvordan ny teknologi kan tas i bruk gjennom hele verdikjeden, fra design og prosjektering til produksjon og bygging.

 – Dette handler om å ta teknologi fra teori til praksis, sier Morten Dybesland, avdelingsdirektør for forskning og strategi i Statsbygg:

 – Når forskning viser at vi kan redusere materialbruk med opptil 75 prosent og klimagassutslipp med opptil 90 prosent, samtidig som vi får en sikrere byggeplass og raskere fremdrift, må vi teste dette i virkelige prosjekter.

 Dybesland understreker at teknologien der betongen legges lagvis av en 3D-printer, såkalt additiv tilvirkning, ikke alene er nok til å endre byggebransjen.

 – For å ta i bruk additiv tilvirkning i ordinære prosjekter må vi også endre hvordan bygg planlegges, prosjekteres og gjennomføres. Det betyr at vi gjør endringer i forretningsmodellene våre, gjør endringer i kontrakter som inngås og at vi endrer på krav vi stiller til entreprenøren, sier han.

Terje Aasmoe Gulowsen (til venstre) leder Statsbyggs innovsjonsplattform ByggBOKS. Finn Hvoslef er Veidekkes prosjektleder. Foto: Adrian Brun Design AS

Innovasjonsprosjektet er en del av byggeprosjektet som samler NTNUs campus i Trondheim, og gjennomføres via Statsbyggs innovasjonsplattform ByggBOKS. Veidekke er totalentreprenør for innovasjonsprosjektet i tillegg til å være entreprenør for to av delprosjektene i NTNU Campussamling. Med seg har de Mechatronics Innovation Lab, Norconsult og Adrian Brun Design AS.

 Ambisjonen er at erfaringene fra innovasjonsprosjektet skal kunne brukes i fremtidige byggeprosjekter, og bidra til å modne en teknologi som i dag i liten grad er tilpasset norske forhold.

 En avgjørende forutsetning er at teknologien tas i bruk tidlig i prosjektene.

 – Skal vi få effekt, må teknologien inn fra start slik at bygg prosjekteres for 3D-print og nye produksjonsmetoder, ikke tilpasses dem i etterkant. Det er i samspillet mellom design, produksjon og teknologi at de største gevinstene ligger, sier Linda Sunde Eriksen, prosjekteier for NTNU Campussamling.

Innovasjonsprosjektet samler ledende fagmiljøer innen 3D-printing og skal samtidig utfordre etablerte krav og standarder for betongkonstruksjoner i Norge.

– Man lykkes ikke med 3D-print uten å designe og planlegge for det. Dette handler om å tenke nytt om både kravene vi stiller og hvordan vi gjennomfører prosjektene, sier Sunde Eriksen.