- På det tidspunkt administrasjonsbygget på Evenstad ble bygd, var det ikke bygd et bygg med så høye miljøambisjoner i Norge. Bygget skulle være nettoeksportør av både strøm og varme til andre bygg på campus for å kompensere for klimagassutslipp fra konstruksjonsprosessen, materialer og drift, sa driftsleder Per Anders Westgaard i Statsbygg, i et innlegg på Bioenergikonferansen i slutten av november. 

- Energiforsyningen er nøkkelen til nullutslippsbygget på Evenstad. Statsbygg hadde en runde på hvilke energikilder som skulle løse den utfordringen. Det ble vurdert elvekraft, vindkraft, flere solfangere og solceller, og kombinert kraft- og varmeproduksjon (CHP), sa Westgaard.

Valget falt på kombinert kraft- og varmeproduksjon. Det ble installert en Volter fra Finland. -Den ble satt i drift den 13. september 2016, og var den første i Norge, sa Westgaard.

- Vi kunne ha oppnådd det samme med installasjon av flere solceller, men de produserer mest strøm i sommerhalvåret, og vi hadde behov for mer energi om vinteren, sa Westgaard. - Desember og januar er dårlige måneder for solceller. I tillegg passet det bra med et CHP-anlegg, for det kunne kombineres med den ETA-kjelen vi hadde installert tidligere.

 

Foto: Statsbygg

Volteren produserer strøm og varmtvann til radiatorkretsen til alle tilkoblede bygg. Per i dag er det sju bygg på cirka 8 000 m2 som er tilkoblet. - Volteren mates med flis. I forbrenningskammeret er det cirka 1 030 grader. Gassen blir dratt ut og renset i to omganger, og deretter kjølt ned og ført inn i en dieselmotor, som driver en generator som produserer strøm inn på vår elforsyning, sa Westgaard.

Varmen som blir avgitt, blir kjørt gjennom en varmeveksler som varmer opp vannet som blir levert til en akkumulatortank på 10 000 liter. - Varmesystemet vårt er bygd på den måten at vi har en ETA-kjele og Volteren i en seriekobling. Volteren har førsteprioritet. Hvis ikke den produserer nok, så kobler ETA-kjelen seg inn. Tredje prioritet er en elektrokjele. Den er først og fremst en back-up. Med Volteren og ETA-kjelen så produserer vi nok varme, selv om det er veldig kaldt ute, sier Westgaard.

Avhengig av tørr flis

Når Volteren går for fullt, produserer den 100 kW med varme og 40 kW med elektrisitet. Totalt er det et forbruk på i overkant av 1 500 m3 med flis på Volteren og ETA-kjelen. Flisa blir levert av en lokal leverandør.

- Vi er avhengige av at flisa er tørr, og at det ikke er finstoffer i den. Stikker vil vi heller ikke ha. Flisa må være riktig sammensatt og hogd på riktig måte. Den må ha en fuktighet på 12 til 15 prosent, så den må tørkes kunstig, sier Westgaard.

- Fliskvaliteten er helt avgjørende. I starten var vi litt for naive, så der har vi gått på noen smeller. Kvaliteten har blitt bedre og bedre, sier Westgaard.

- Per 24. november 2020 hadde vi hatt en varmeproduksjon på 922 628 kWh og en strømproduksjon på 297 660 kWh, sa Westgaard.

Foto: Statsbygg

God strømkvalitet

- Vi starter opp Volteren cirka 1. oktober og stopper cirka 1. mai. Vi må bli kvitt varmen for at Volteren skal kunne produsere strøm, ellers så stopper den, sier Westgaard. - Strømkvaliteten som blir levert fra Volteren, er veldig bra. Vi kan koble bort det utvendige nettet og man merker ikke forskjell, sier Westgaard.

- Vi ligger i et område hvor det er et ustabilt nett, på grunn av at det ofte er strømbortfall, sier Westgaard. – Dette har vi løst ved at vi har montert en batteribank som vi bruker som UPS. Det gjør at Volteren kan fortsette å produsere selv om strømmen er borte.

Solceller på taket

På taket på administrasjonsbygget på Evenstad er det montert cirka 450 m2 med solceller. - 10 til 15 dager i løpet av sommerhalvåret går vi i pluss når det gjelder strømproduksjon fra solceller, sier Westgaard.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet  finner i EnergiRapporten nr. 9/2021. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!