- Solceller er lønnsomt og i 2018 ønsket vi å få i gang et pilotanlegg fordi det er viktig å ta stadig flere fornuftige klima- og energivalg. Vi må kunne si at vi har truffet godt med satsingen vår, sier en fornøyd ingeniør og vedlikeholdsleder i Vennesla kommune, Eirik Lundevold i en sak på Vennesla kommunes websider. 

Vennesla skole har foreløpig kommunens største solanlegg, men om noen uker blir det slått av taket på svømmehallen.

Grønn Urban Bygd er identiteten til Vennesla, og det handler om å ta verdens nyvinninger hjem og bruke dem i lokalsamfunnet. I flere år har Byggforvaltning hatt en ordning om at det bevilges midler til ENØK-investeringer med nedbetalingstid under åtte år og lånet finansieres med innsparingen.

- Det er ekstra gøy å jobbe med ENØK når vi får så god drahjelp fra både kommuneledelsen og de folkevalgte, sier Lundevold.

I år regner kommunen med å bruke cirka 8,5 millioner kWh på kommunens formålsbygg. Samlet sett (inkludert pumpestasjoner, vannverk og gatebelysning m.m.) er forbruket 14 millioner kWh. 

Har spart store mengder strøm

- Vi er nest best i Agder på strømreduksjon etter Lillesand kommune, og Lillesand har vært en av de beste i landet. Vi har redusert strømforbruket i våre bygg med minst èn million kilowattimer de siste årene. Bare siden 2021 er strømforbruket redusert med åtte prosent og nye to prosent i år, sier enhetsleder Inger Neset.

Siden 2012 har det handlet om strømstyring, energiovervåking, automatisering, innføring av varmepumper, varmegjenvinnere, ledlys, isolasjon, gråvannsgjenvinning og så videre og så videre. Redusert tidsbruk på ventilasjonssystemer betyr mye. Det samme gjør redusert innetemperatur fra 23 til 22 grader (én grad reduksjon gir fem prosent lavere forbruk).

Enhet for park og teknisk har også jobbet med ENØK og nye vannledninger har redusert lekkasjer med 35 prosent de siste ti årene og igjen redusert strømforbruket i pumpeanleggene med 300 000 kilowattimer i året.

Måler og styrer

Det er Daniel Hillestad som jobber mest med overvåking. Sammen med FDV-operatørene har han stilt inn de fleste kommunale byggene temmelig nøyaktig. Er et klasserom tomt hver onsdag ettermiddag, senkes temperaturen i akkurat dette rommet de aktuelle timene hver eneste onsdag. Flere av ventilasjonsanleggene måler CO2. Er det ikke folk i et rom, reduserer det luftmengde som igjen gir lavere energiforbruk. Dersom det er uvanlig variasjon i energiforbruket på et bygg vil systemet fange dette opp slik at Daniel og FDV-operatørene kan undersøke om det er feil i anleggene eller om det er endret bruk.

Enøk handler om så mye, men fra 2020 er også solstrøm i porteføljen. Neste år vil Vennesla kommune produsere over 400 000 kWh.

  • Smååsane barnehage 2020: Samlet produksjon 41.000 kWh. årlig. 136 paneler på taket.
  • Hægelandsheimen 2021: Samlet produksjon 35.000 kWh. årlig. 108 paneler på taket.
  • Vennesla skole 2022: Samlet produksjon 111.000 kWh. årlig. 352 paneler på taket.
  • Solsletta barnehage 2023: Samlet produksjon 40.000 kWh. årlig. 96 paneler på taket.
  • Vennesla svømmehall ferdig sent i høst: 132.000 kWh. Årlig. 384 paneler på taket.
  • Ny investering som ferdigstilles sommer 2024: forventer ca. 50.000 kWh årlig.

- Regelverket tillater ikke å flytte strøm mellom byggene våre, slik at vi må selge en del strøm. Nå ser vi litt på batteriløsninger og kost/nytte av å lagre strøm til vi skal bruke den. Dette er spesielt aktuelt i Skolevegen der svømmehallen trenger mye strøm, sier Lundevold.

Energisimulering av bygg er også viktig. - Vi kommer til å jobbe mye med simulering av formålsbyggene. Da kan vi lage en nøyaktig plan for enøk-tiltak. Vi ser også på flere lokale varmepumpeanlegg og ikke minst skal vi i år gjøre en vurdering av mulighetene for felles varmeanlegg for ny idrettshall og de andre byggene vi har i Skolevegen, sier Lundevold.

Satsing og opptrapping

Kommunedirektøren og politikerne har vedtatt at sol og enøk skal satses på i Vennesla, og i utgangspunktet skal alle bygg få solceller.

Grunnet strømkrisen er det i år bevilget over fem millioner til enøk-tiltak. Opptrappingsplanen sier ellers at det skal investeres én million kroner i enøk og én million kroner i solceller hvert år framover.

- Før hadde vi nedbetalingstid på åtte år, nå får vi lov å regne på ti år. Men svært mange prosjekter vil betale seg mye fortere ned med dagens strømpriser. Enøk og solceller er lønnsomt, sier Eirik Lundevold ifølge vennesla.kommune.no.