Dette sa lederen i Entra Trondheim, Stine Hostad, i et innlegg under Arendalsuka i august.
- Det var en veldig stor overraskelse for oss, da vi skjønte at vi ikke fikk selge energi mellom våre syv heleide bygninger på Brattørkaia, sa Hostad. - Det som er enda mer spesielt, er at Powerhouse AS ikke kan selge til leietaker Entra ASA, som også er eier av Powerhouse AS.
- Det gir ikke mening at vi ikke kan selge den energien vi selv har høstet, til egne selskap, sa Hostad. - Samtidig kan vi selge termisk energi som vi produserer på Brattørkaia, til hvem som helst og så mye som vi klarer.
Det er 3 000 m2 med solceller på Powerhouse Brattørkaia, og det produseres 500 000 kWh med strøm årlig. - Overskuddet kan brukes til nabobyggene, og det kan brukes til de elektriske bussene som er parkerte ved siden av, sa Hostad.
- Ideen er enkel. Når vi kan få bygninger til å produsere energi, så kan byggene bli en del av løsningen. Kraftverket på Brattørkaia er ikke lenger teori, vi har vist at det fungerer i praksis, sa Hostad. -Neste steg er å fordele overskuddsenergien i nabolaget.
- Vi tester for EU på Brattørkaia, og vi kan bli verdens første fleksibilitetsmarked for nabolagsdeling av grønn energi, sa Hostad.-Vi vil greie å ta ned strømtoppene. Når for eksempel bølgebassenget i Pir-badet slås på, så kan vi slå av varmekabelen i trappa over jernbanen samtidig. Da tar vi ned kraftbehovet der og da, sa Hostad.
- I dag selger vi til nettet, til en mye lavere pris enn det vi må kjøpe tilbake for. Prosjektet er positivt energimessig, men det er ikke positivt økonomisk, sa Hostad.
- Fremtiden for ren energi er i stor grad desentraliserte, distribuerte og fornybare energiløsninger, og det må gjenspeiles i regelverket som kommer fremover, sa Hostad. - I dag tar lovene og forskriftene utgangspunkt i at energisektoren nesten utelukkende består av storskala sentralisert produksjon. Det har vært en rimelig antagelse i årevis, men ikke nå lenger, sa Hofstad.
