Anlegget består av 1 200 kvadratmeter med solcellepaneler og en vindmølle på taket som produserer strøm. Det kan lagres energi på et batteri med en lagringskapasitet på 220 kWh.

- Dette anlegget, med de omkringliggende bygningene som Hvaler kommune eier, kan kjøre uten strøm fra lokalnettet i et halvt år, fra vår til høst, sier leder for forskning og innovasjon hos Smart Innovation Norway, Dieter Hirdes til ncesmart.com. 

- Dersom det lokale strømnettet går ned kan de kjøre i øymodus til feilen på nettet er reparert, og da bytter det automatisk tilbake til normal nettmodus, sier Hirdes.

Hvaler har siden 2010 utviklet seg til Norges fremste demonstrasjonsområde for smarte energiløsninger. Arbeidet med dette er organisert gjennom Smart Energi Hvaler (SEH) som er et samarbeidsprosjekt mellom Hvaler kommune, Fredrikstad Energi og Smart Innovation Norway.

Gjennom EU-prosjektet EMPOWER ble det utviklet en Microgrid Power Router (MPR). Det er den som gjør det mulig å drifte bygningene rundt anlegget i øymodus når det lokale strømnettet faller ut.


Vindturbinen på Sandbakken har et indre og et ytre bladsett. Det ytre bladsettet gjør at den kan produsere med svært lite vind, og det indre bladsettet kan brukes når det er mye vind. Foto: Tekniske Nyheter

- Dette er et fantastisk anlegg der det først og fremst er lagt skikkelig til rette for kildesortering og avfallshåntering. Men det er også lagt til rette for å tenke fornybar energi i anlegget. Det å bygge et tak over kildesorteringsanlegget, hvor man kan benytte det til solceller og vindmøller er en fantastisk løsning, sa olje -og energiminister Søviknes da han åpnet anlegget.

Han viste til at Hvaler kommune vant Zeros miljøpris for 2015, og poengterte at det ikke alltid er de som skriker høyest om klima og miljø som er de som leverer, men det har Hvaler kommune gjort.

- I forhold til det store bildet og det grønne skiftet, må det være penger å tjene; det må være arbeidsplasser og det må være kommersielt. Ellers kommer vi ikke til å lykkes. Men jeg er sikkert på, med det arbeidet som gjøres her, at vi har alle muligheter, sa Søviknes.

Årlig produksjon fra solcellene på 165 000 kWh per år. 

- Vi forventer en årlig produksjon fra solceller på cirka 165 000 kWh per år, sier prosjektleder Vidar Kristoffersen i Smart Energi Hvaler til Tekniske Nyheter. - Installert effekt er på 184 kWp.

På taket er det montert en vertikal akse vindturbin (VAWT). 

- Denne har en effekt på 3 kWp ved 12 sekundmeter vind, sier Kristoffersen. - Den vil produsere cirka 4 000 kWh per år. Det skal monters tre vindmøller til på taket, slik at samlet produksjon fra vindmøller blir cirka 16 000 kWh i året.

Ikke avhengig av vindretningen for å produsere energi

- Denne typen vindturbin er valgt ettersom det er en vertikal akse vindturbin (VAWT). Den er ikke avhengig av å følge vindretningen for å produsere energi, og er mottakelig for alle vindretninger, sier prosjektingeniør Gaute Garmo i Cowi til Tekniske Nyheter. 

- VAWT er også bedre i utnyttelsen av turbulent vind og kastevind som gjør den bedre egnet i urbane strøk. Det er færre komponenter i denne typen vindturbin, noe som gjør at det vil være mindre behov for vedlikehold.

Olje- og energiminister Terje Søviknes sto for den offisielle åpningen av Sandbakken Mikrogrid og Energipark på Hvaler tirsdag 5. september. Foto: Tekniske Nyheter

En annen grunn til at det er valgt en VAWT er at den støyer mindre enn de vanlige konvensjonelle møllene. Den kan også operere på lave vindhastigheter. 

- Det er et indre og et ytre  bladsett. Det ytre bladsettet gjør at den kan produsere med svært lite vind, og det indre bladsettet kan brukes når det er mye vind, sier Kristoffersen.

Strømforbruket på Sandbakken miljøstasjon ligger på cirka 150 000 kWh i året.

Kobler ut bygg i  “øymodus”

Det er microcontrolleren Microgrid Power Router (MPR) som styrer hva som skjer når anlegget går i øydrift. 

- Når anlegget går i øymodus, starter den med å koble fra alle tilstøtende bygg, sier Andreas Evensen som er avdelingsleder automasjon i Storm Elektro. Han har vært ansvarlig for programmeringen av microcontrolleren.

-  Vi starter opp med å forsyne gjenvinningsanlegget, deretter ser vi hvor mye last vi har og så blir de andre lastene prioritert inn i forhold til hvor mye tilgjengelig effekt vi har, sier Evensen. 

- Når vi starter opp, må vi ta høyde for at vi får maksimalbelastning. Normalt vil man ha en oppstartstrøm, deretter vil effektbehovet synke, og da ser vi på hva som kan kobles inn, sier Evensen.

 Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet  finner i EnergiRapporten nr. 27/2017. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!