Den nye delingsordningen for egenprodusert, fornybar strøm trer i kraft 1. oktober. Den legger til rette for at strømkunder i borettslag, flermannsboliger og næringsbygg kan dele på strømmen de selv produserer, for eksempel fra solceller. Ved å gjøre dette, slipper de nettleie og avgifter for forbruk av denne strømmen. Dette melder SINTEF i en pressemelding.
– Denne forskriftsendringen lar kunder samarbeide på tvers av målepunkt innenfor en avgrenset del av strømnettet. Slik ordningen er utformet i dag er dette først og fremst en subsidieordning for å gjøre det økonomisk attraktivt å investere i solkraft. Men det gir også insentiv til de som mottar solproduksjon for å bruke mest mulig av denne energien selv i de timene det er høy produksjon. Det er bra for nettet og gjør det lettere å ta imot solkraft, sier Henning Taxt, forskningsleder i SINTEF Energi.
Taxt mener det ligger mange ubenyttede muligheter i slike ordninger for samarbeid lokalt.
– Jeg er skeptisk til å bare utvide dagens ordning til å gjelde større områder og større volum av solproduksjon. Vi må selvfølgelig se hvordan dette slår ut i praksis før vi konkluderer, men vi mener at det er større muligheter ved å videreutvikle ordningen slik at den i enda større grad kan være med på å avlaste strømnettet vårt, også når det er høyt belastet vinterstid, sier Taxt.
Om denne typen ordning utvikles på en god måte vil det gagne alle - også strømkunder som ikke produserer egen strøm - fordi behovet for utbygging av nettet ikke blir så stort. Det er positivt for nivået på nettleia.
Fra passiv til aktiv kunde
I Europa har lokale energisamfunn fått stadig mer oppmerksomhet de siste årene. Til tross for at Norge er pålagt gjennom EU-direktiver å tilrettelegge for slike energisamfunn, ser vi lite til dette i debatten om delingsordningen.
Energisamfunn er juridiske enheter som kan produsere, lagre og forbruke energi. De skal styres av medlemmene og gi verdier blant annet i form av bedre miljø og økonomi for lokalsamfunnet. Energisamfunn kan bidra positivt gjennom å koordinere de lokale ressursene på en bedre måte, muliggjøre større felles investeringer og utnytte strømnettet bedre. I et energisamfunn tar sluttbrukeren en mer aktiv rolle, fremfor å være en passiv kunde.
– For å utløse alle disse fordelene, trengs det regulatorisk tilrettelegging og gode insentivordninger. Det er det vi håper vi vil få i fremtiden med en energisamfunnsordning. Her er det store muligheter for å skape delingssamfunn som gjennom lokal koordinering av fleksibilitet også er aktivt med på å avlaste strømnettet hele året. På vinterstid, når forbruket er høyest, er ikke effekten fra solkraften like sterk, og den nye delingsordningen vi nå får vil dermed ikke bidra til å løse flere av utfordringene kraftsystemet står overfor, forklarer Taxt.
– Selv om dette ikke er tilfelle ved delingsordningen slik den foreligger nå, kan den utvikles slik at det vil lønne seg for strømkundene å samarbeide om å holde den samlede topplasten i energisamfunnet nede også når det er lite eller ingen lokal kraftproduksjon, sier SINTEF-forsker Magnus Askeland, og viser blant annet til egen forskning i forskningssenteret FME ZEN.
En delingsordning som også gir samfunnsnytte
Askelands forskning viste at hvis hver enkelt kunde skal optimere for seg selv, vil det gi store investeringer i innkjøp av for eksempel batterier for hver enkelt kunde uten at det bidrar særlig til å senke topplasten i nettet. I forskningen fant han og kolleger ut at det ga reduksjon i topplasten når man så på energisamfunnet som helhet, der man koordinerer fleksibilitet og for eksempel deler på batteriinvesteringer og samarbeider om å holde den felles lasten på strømnettet nede, forklarer Askeland
Askeland og Taxt ser derfor for seg en mer helhetlig delingsordning – en energisamfunnsordning – som gir insentiver og fordeler for energisamfunnet hele året, ikke kun når det finnes lokal kraftproduksjon.
– Hvordan dette bør se ut er pågående arbeid, men basert på det vi vet så langt vil et fornuftig steg i denne retningen for eksempel være å innføre mulighet for at et energisamfunn kan ha insentiver for å samarbeide om å senke felles topplast, sier Askeland.
En slik helhetlig ordning kan sørge for at lokal produksjon utnyttes best mulig når den er tilgjengelig.
– Det vil også få ned det totale forbruket når nettet er høyt belastet ved å samarbeide med naboen. Samarbeid kan gi både samfunnsnytte og individuelle gevinster hvis ordningen er skrudd sammen på en god måte, sier Askeland.
– Det vil legge til rette for at vi kan elektrifisere flere deler av samfunnet raskere. Det norske strømnettet har ikke nok kapasitet i dag til å frakte all den fornybare energien som skal til for at eksempelvis eksisterende industri skal kunne bli grønnere, eller ny industri etableres, sier Taxt.
Taxt og forskerne i FINE-prosjektet skal videre analysere konsekvensene av ulike regelverk og insentivstrukturer slik at de kan gi noen overordnede anbefalinger for hvordan lokale energisamfunn på best mulig måte kan integreres i strømnettet vårt.
