Solcelleanlegget består av 1 300 solcellepaneler, med en samlet effekt på 300 kWp, og en årsproduksjon opp mot 280 000 kWh.

Kongsberg kommunale eiendom (KKE) skal lage et system som gjør at de får brukt mest mulig egenprodusert energi. 

- Først går strømmen fra solcellene til å dekke energibehovet vi har der og da, og deretter vil solstrømmen gå til å fylle et batteri. Etter å ha fylt batteriet, skal vi starte elektrolysøren og produsere hydrogen, sa energi- og enøkingeniør Hallvard Benum i KKE i et innlegg på Hydrogenkonferansen den 28. mai.

Det er en elektrolysør på 20 kW som vil stå for hydrogenproduksjonen, og en brenselscelle på 20 kW som skal produsere strøm og varme på vinterstid.

- Som kjent har disse prosessene en del tap til varme, så det er derfor viktig å kunne utnytte varmen best mulig, sa Benum.

Temperaturen på kjølevannet fra brenselscellen er cirka 60 grader, mens temperaturen på kjølevannet fra elektrolysøren er nede i cirka 40 grader. - Utfordringen er å få brukt elektrolysørvarmen i sommerhalvåret på den mest effektive måten, sa Benum.

Forvarming av tappevann er én mulighet KKE har sett på. - Noe kan man klare å bruke der, men skolen er ikke i bruk om sommeren, og da brukes det ikke mye tappevann, sa Benum. 

- Fordi vi har varmepumper og energibrønner, så det er mulig vi kan lagre noe av denne varmen i energibrønner.

Om vinteren har Vestsiden ungdomsskole et større varmebehov. 

- Tanken er å sette opp styresystemet, slik at vi i størst mulig grad prøver å erstatte direktefyrt varme. Når varmeproduksjonen i bygget skal toppes, så tar vi det med varme fra brenselscellen istedenfor med elkjelen, sa Benum.

Ved å få utnyttet varmen, vil anlegget nærme seg en virkningsgrad på mellom 70 og 80 prosent. 

- Fordi virkningsgraden på elektrisitetsproduksjonen kun er på cirka 30 prosent, må man utnytte varmen for å få god økonomi i anlegget, sier han.

Til å begynne med vil hydrogenproduksjonen skje til et lager på cirka 2 800 kWh, noe som vil si cirka 84 kg hydrogen. 

- Vi har mulighet til å utvide kapasiteten senere, da dette er et modulært system, sa Benum.

Lagrer hydrogen i metallhydrid

Hydrogenlageret som brukes på Vestsiden ungdomsskole, er litt annerledes enn det som er vanlig. 

- De fleste går for vanlige høytrykkslagere som er ganske rimelige, men er litt mer problematiske med tanke på sikkerhet, sa Benum. 

- På en skole kan vi ikke lage et anlegg som har et stort piggtrådgjerde rundt, og det står skrevet eksplosjonsfare og så videre.

Derfor har KKE fått Hystorsys til å utvikle et konsept hvor vi kan lagre energi i metallhydrid. 

- Det er et metallpulver som består av forskjellige legeringer av metall og som har en gitterstruktur som gjør at vi kan flytte hydrogenet inn i metallet og binde det kjemisk, sa Benum.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 19/2019. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!