CO2-varmepumpe leverer varme via tappevannssystemet

Dette sa Tor Andre Monan fra Nordic Heat System i et innlegg på webinaret -Naturlige kuldemedier - CO_2- som ble arrangert av Norsk Varmepumpeforening den 27. januar.

Monan presenterte CO₂-varmepum-peanlegget på Kongensgate skole i Kristiansand. (Se faktarute.)

– Alt oppvarmingsbehov dekkes med en CO₂-varmepumpe som grunnlast. Det brukes fjernvarme og back-up som spisslast, sa Monan.

Fra det tekniske rommet i Kongensgate skole. Foto: Nordic Heat System

CO₂-varmepumpen leverer ikke varme til boligventilasjon. Der er det desentraliserte leilighetsaggregater med elektriske varmebatteri.

Når varmtvannet kommer inn i leilighetene deles avgreiningen i to, en går til tapping og en via en varmeveksler til oppvarming. – Det som går via varmeveksleren, reguleres hele tiden etter behovet for varme i leiligheten, sa Monan.

– Til restauranten måtte vi bygge et eget system. Det som var viktig der, var å lage en seriekobling av varmekurser slik at systemet passet med CO₂-varmepumpedrift, sa Monan. – Returen fra radiatoranlegget benyttes til tur gulvvarme, og retur fra gulvvarmen benyttes til tur ventilasjonsvarme.

– Ventilasjonsbatteriene er bygd som kombibatterier, og de brukes til frikjøling om sommeren, via energibrønnene. Restauranten har en del kjølerom og fryserom. Kondensatorvarmen (spillvarmen) fra disse blir brukt som varmekilde til varmepumpen, sa Monan.

– Snøsmelteanlegget er koblet direkte mot tappevannsystemet, hvor veksleren er asymetrisk, og passer veldig godt til høy temperatur på varmtvann inn (lav flow) og lav temperatur ut på snøsmelteanlegget (høy flow), sa Monan.

82 prosents energidekning

– Varmeleveransen det siste året, 25 januar 2021 til 25. januar 2022, har vært på cirka 550 000 kWh, og av det utgjør varmepumpeleveransen cirka 450 000 kWh. Vi er oppe i 82 prosents energidekning og en driftstid på cirka 5 220 timer, sa Monan.

Tok lang tid før systemet gikk bra

– Vi hadde et kompressorhavari i november 2020, og det tok da tre måneder før vi fikk ordnet opp i det (coronastengte fabrikker i Italia), sa Monan.

– Det har også skjedd at fjernvarmen har levert varme uten at vi har ønsket det. Vi har fått alarmer som har gjort at varmepumpen har stått i noen dager. Og det har skjedd uforutsette ting som gjorde at returen ble for høy i systemet, sa Monan. – Det har tatt lang tid for å få systemet til å gå så bra at vi slapp å få alarmer.

– Hadde vi unngått alarmene, så kunne vi ha dekket 2 000 kWh per dag. Hadde det vært tilfelle i hele denne perioden, så hadde vi ligget på en energidekning på 91 prosent og 493 000 kWh, og vi ville ha hatt en driftstid på cirka 5 740 timer, sa Monan.

En COP på 2,93

Strøm levert til varmepumpene det siste året har vært på 156 000 kWh, som har ført til en energibesparelse på 295 000 kWh. COP-en ligger på 2,93 i gjennomsnitt. – Vi var litt uheldige med driften i startfasen, og da lå COP-en noe lavt. Vi mener at vi etter hvert vil få den til å bikke over tre, sa Monan.

På en standard januardag er COP-en lav om natten, fordi det ikke er bruk av tappevann. Tappevannsforbruket øker om morgenen og har en COP-topp rundt kl.08, da det er størst tappevannsbehov. – I tillegg har vi en COP-topp rundt kl. 18 og ved leggetid, da det er en del tappevannsbehov som gjør at COP-en går opp, sa Monan.

En av leilighetene i Kongensgate skole som får levert varme via tappevannssystemet. Foto: Oksøy Eiendom AS

Andre viktig ting i systemet er snøsmelte- og restaurantaktiviteten. Restauranten bruker veldig mye tappevann, og har også et ganske høyt varmebehov. – Snøsmelteanlegget gir veldig lav returtemperatur og dermed en høy COP, sa Monan.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet  finner i EnergiRapporten nr. 6/2022. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!