Aerogel-mørtel kan senke U-verdien fra 2 til cirka 0,5

Produktet som er brukt, er et superisolerende kalkmørtel med Aerogel (Sika) som produseres i Sveits. Produktnavnet er Fixit 222.– 

- Sika har vært utprøvd og testet grundig i Sveits de siste to årene på cirka 8 000 m² fasade på cirka 30 bygg. EMPA, som er det sveitsiske SINTEF, har gjennomført testene, og det foreligger grundig dokumentasjon. Fixit AG har vært industriell partner. Dette er den største leverandøren av mørtel og gipsprodukter i Sveits, sier Per Jæger i Aerogel Norge AS til Tekniske Nyheter. Selskapet er representant for Fixit 222 i det norske markedet.

20 prosent av byggene ville stå for 60 prosent av varmebehovet

Bakgrunnen for utviklingen av Sika var en gjennomgang av den samlede bygningsmassen i Zurich i Sveits. Gjennomgangen avdekket at dersom man energieffektiviserer alle bygg oppført etter 1930, og bygger alle nye bygg etter nye energiforskrifter, så ville 20 prosent av det oppvarmede areal være i bygg oppført før 1930. 

-  Men disse byggene, de 20 prosent som er oppført før 1930, ville stikke av med hele 60 prosent av det samlede energiforbruket til oppvarming, sier Jæger.

-  Dette ble utgangspunktet for et fireårig nasjonalt og bredt anlagt forskningsprosjekt, “Sustainable Renovation of Historical Buildings”, hvis viktigste funn er superisolerende kalkmørtel med aerogel, sier Jæger.

Erfaringene fra Zurich er overførbare til Oslo og muligens andre norske byer, mener Jæger. 

- Zurich og Oslo har omtrent samme størrelse, relativt likt klima og forbausende lik bygningsmasse. Selv om en del av Zurichs eldste hus er vesentlig eldre enn de i Oslo, har Oslo sannsynligvis et større volum av bygninger fra før 1930 grunnet Oslos voldsomme vekst på slutten av 1800-tallet, sier han.

- Bare i Oslo er det cirka 2 500 murgårder i varierende størrelse, bygget fra midten av 1800-tallet til 1899. De er bygget med tysk ingeniørkunnskap og ofte med tyske arkitekter, sier Jæger.

Oslo er i følge Byantikvaren den best bevarte tyske murbyen i Europa, de andre ble bombet vekk under andre verdenskrig. Felles for gårdene er at mange er bevaringsverdige, på gul liste eller fredet.

- På grunn av dette har det hittil ikke vært mulig å etterisolere slike gårder fra utsiden. Diverse isolering fra innsiden har ført til mange skader og mye hussopp, sier Jæger.

Han mener at superisolerende kalkmørtel med aerogel er den eneste måten å etterisolere disse gårdene på fra utsiden, uten å endre gårdens utseende og historiske verdi. Forventet levetid er, som for en riktig utført kalkmørtelfasade, 50 til 100 år.

- Til sammenligning vil en fasade isolert på utsiden med isolasjonsplater og murpuss erfaringsmessig vare i 15 til 20 år, sier Jæger.

- Fixit 222 kan også ha stor interesse for de som arbeider med betongrehabilitering. Man kan med dette flytte duggpunktet bort fra armeringen, sier Jæger.

40 prosent varmetap gjennom ytterveggen

- Eksempel på energisparing i murgård, er varmetapet i yttervegger 40 prosent, mens det i vinduer er et varmetap på 17 prosent. U-verdien i disse byggene kan variere fra 1,0 til 2,0, sier Jæger.

Klikk her, og se innslag om Aregolmørtel i programmet ”Einstein” i sveitsisk fjernsyn.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 35/2014. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!