Sparte 4 GWh med godt gammelt energiarbeid

Mustad Eiendom har en eiendomsmasse på 350 000 m², som blant annet inkluderer CC Vest.

– Vi har delt opp det vi rapporterer på i tre kategorier. CC Vest er én kategori, i tillegg har vi en kategori for kontor og en for det vi kaller ”annet”. I ”annet” ligger flerbruksbygg, som er en blanding av lager, kontor, industri og så videre, sier Espen Klakeg til EnergiAktuelt.

Mustad Eiendom har tre EOS-anlegg og fire SD-anlegg, som de bruker i den daglige oppfølgingen, og har et årlig energiforbruk på cirka 40 GWh.

– Vi har et bredt team med spiss- kompetanse innen automatikk, IT, datainnsamling, nettverk og energi, sier Klakeg.

– For å nå de 4 GWh´ene er det mange småting som har blitt gjort samtidig, men justering av luftmengder og reduksjon av samtidighet er de største bekkene som drar inn det meste av energibesparelsen. Mye av det handler om å forbedre og følge opp sonekontrollen, sier Klakeg.

Utviklingen i energiforbruk hos Mustad Eiendom. Kilde: Mustad Eiendom

– Vi har nå brukt sonestyring mer aktivt for å styre luftmengder, temperaturer og samtidighet i byggene våre, sier han.

– Alt dette har mye å si. Det er derfor jeg sier ”godt gammelt energiarbeid”. Vi har sett på de eksisterende anleggene vi har, og forbedret dem der det trengs, sier Klakeg.

– Vi har mye sonestyring. Hvis man ikke følger det opp jevnlig, kan det skli ut over tid. Noen ganger har det blitt stilt inn verdier som aldri blir stilt tilbake igjen, sier han.

– Vi har mange alarmer som går når anleggene får avvik. Men det kan være et problem at man drukner i dem, sier Klakeg.

– Det er 350 000 kvadratmeter som skal driftes. Vi må ta det viktigste først, og da havner energiforbruk ofte litt bak i rekka. Kritisk drift kommer først, sier han.

Mustad Eiendom har ikke foretatt store investeringer for å oppnå 4 GWh i innsparing.

– Vi har arbeidet kontinuerlig med enøkarbeid i 10-15 år. Denne besparelsen kommer på toppen av dette, sier Klakeg.

Bedre styring av luftmengder

– Vi har også justert luftmengdene om vinteren. Vi har god overvåkning på CO₂ og temperatur, og ser at det ikke er noe problem. De er innenfor alle målbare parametere, sier Klakeg.

– Hvis du bruker VAV, skal du ha overvåkning på luftkvaliteten. Men du skal fortsatt holde deg innenfor minimums luftmengde, sier Klakeg.

– Det som går an å gjøre, er å justere ned per sone, slik at man opprettholder trykket fra aggregatene. Da fordeler lufta seg like jevnt som tidligere, men litt mindre i soner som ikke er nødvendige i driftstid, sier Klakeg.

– Dette er vanskeligere om sommeren, for da blir det fort varmt og man trenger større luftutskiftning. Om vinteren, når man uansett varmer opp mye, er det lettere å justere ned, sier han.

Unngår varme og kjøling samtidig 

Mustad Eiendom jobber med å unngå samtidighet, som vil si å unngå varme- og kjølepådrag samtidig.

– Det går ikke an å unngå det i sin helhet. Et møterom i midten av bygget vil sannsynligvis kreve kjøling hele året, mens randsonene samtidig vil ha behov for oppvarming. Da vil vi varme opp ved randsonene samtidig som vi kjøler ned møterommet inne i bygget, sier Klakeg.

– Men man risikerer også samtidighet i de åpne sonene. Om morgenen trengs et varmepådrag, og utover dagen, når sola kommer på, trengs et kjølepådrag. Man kan ikke unngå samtidighet helt, men man kan redusere den ved å utvide dødtider og bruke byggets treghet, sier Klakeg.

– Nå har vi mye termisk energi, så det er ikke så mye å hente effektmessig på å varme opp om natta. Men det kan bidra der hvor det er mye elektrisk forbruk, fordi det fjerner effekttoppene. Du kan legge termisk varme i bygget når det er billig strøm, og dermed flytte effekttoppene – eller i hvert fall barbere dem litt, sier Klakeg.

– For å bli bedre på dette, har vi forbedret sonestyringen og bruker den mer aktivt, sier han.

På denne plassen er det installert intelligent snøsmelting. Foto: EnergiAktuelt

Intelligent snøsmelting

Mustad Eiendom implementerte gatevarmesystemet Street Smart fra Gard i løpet av fjoråret.

– Vi har det ikke overalt ennå. Det er et pågående arbeid, og teknologien er veldig spennende, sier Klakeg.

Det første som ble gjort, var å sjekke varmelagringskapasiteten i bakken. Først ble bakketemperaturen målt. Deretter ble det satt på effekt på anlegget, slik at man kunne se hvor lang tid det tok å øke temperaturen i bakken med for eksempel fem grader. Så ble effekten kuttet, og man så hvor lang tid det tok før temperaturen hadde sunket fem grader igjen.

– Da kjenner vi varmelagringskapasiteten – hvor fort bakken blir varm, og hvor raskt den kjøler seg ned, sier Klakeg.

Får systemet beskjed fra Yr om at det skal begynne å snø klokken 16.00, skrus varmen på for eksempel klokken 14.00, fordi man vet at i løpet av to timer er temperaturen høy nok.

– Når det da snør, smelter den med én gang, sier Klakeg.

– Hvis snøen får bygget seg opp, kreves det mye mer energi for å smelte den, sier han.

Salt og traktor mest effektivt

– Men det kanskje mest effektive snøsmeltingsanlegget er salt og traktor. Det er likevel ikke alltid mulig. Det er mange ulike krav – noen ganger fra leietakere, noen ganger fra andre. I tillegg må vi ta hensyn til elva som renner gjennom området, så derfor er ikke salt så populært å bruke, sier Klakeg.

I Lysakerelva, som renner gjennom området til Mustad Eiendom, finnes det både laks og bever. Foto: EnergiAktuelt

Vibrasjonsdetektor oppdaget anlegg som ikke var slått av

Mustad Eiendom har installert lyd- og vibrasjonsdetektering fra Soundsensing.

– Nå bruker vi bare vibrasjonsdata, da det er mest interessant for vårt bruk, sier Klakeg.

Systemet har smarte algoritmer som registrerer driftstid – når utstyr skal være på og når det skal være av.

– Det gir oss mulighet til å drive med prediktivt vedlikehold på utstyr. Vi har oppdaget anlegg som vi trodde sto stille, men som faktisk gikk fordi SD-systemene ikke hadde fått tilbakemelding, sier Klakeg.

– I fjor var det en som hadde skrudd på et aggregat manuelt og glemt å skru det av da han gikk hjem. Da fikk jeg en e-post klokka sju neste morgen. Anlegget hadde gått hele natta. Vi oppdaget det fort, heldigvis. Hvis ikke kunne det stått og gått lenge, sier Klakeg.

– Når det gjelder kontroll av vannforbruket, har vi forbedringspotensial. Vi ser nå på hva vi kan gjøre for å få bedre kontroll på det, sier han.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 32/2025. 
Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!