– Utstrakt bruk av sensorer har gitt mye bedre kontroll

Dette sa driftssjef Ole Sørlie på Ski Storsenter under et innlegg på årets ”Grønn driftskonferanse”, som ble arrangert av Grønn Byggallianse den 12. november. Ski Storsenter vant prisen ”Årets grønne driftsteam 2023”. Tradisjonen tro kommer prisvinnerne tilbake året etter, for å fortelle om hva de har gjort for å bli prisvinnere.

Driftsteamet på Ski Storsenter drifter i tillegg til senteret, også det tekniske på hotellet som ligger i bygget. I tillegg driftes tre eiendommer til i Ski.

– Selv om man har hatt et SD-anlegg, har det tidligere vært mye synsing sammenlignet med i dag, sa Sørlie.

– De tingene vi gjør, gjør vi enten for å spare tid, penger eller begge deler. Skal man ha nye tekniske løsninger eller sensorer, må kostnadene spares inn på et vis, sa Sørlie.

– Vi prøver å få på plass nok målestruktur i bygget, både for strøm, varme og vann, slik at vi har god oversikt og kan styre bygget fornuftig, sa han.

Driftsteamet har montert mange sensorer i publikumsarealene, der både kunder og ansatte oppholder seg, slik at de har full kontroll på inneklimaet.

– Det er veldig viktig. Ikke bare slik det tradisjonelt har vært, med en sensor på samletemperaturen på avtrekket, vi har plassert sensorer der folkene er, sa Sørlie.

– Hvis vi får klager, setter vi ut Airthings-sensorer og lar dem stå en stund. Vi genererer rapporter som både vi og leietakerne kan se på. Målingene viser om vi er innenfor grenseverdiene. Hvis vi ikke er det, har vi noe å jobbe med, sa Sørlie.

– Dette kunne man ikke gjøre i ”gamle dager”. Da handlet det mer om synsing; man spurte, hørte og kjente. Nå har vi data som logges kontinuerlig, noe som gjør det enklere å følge med, sa Sørlie.

– Vi måler ned til hvert enkelt kjølebatteri på en del anlegg for å holde kontroll, sa han.

Har nesten halvert energiforbruket

Ski Storsenter har redusert energiforbruket betraktelig de siste årene, uten at det har gått utover inneklimaet.

– Det er veldig viktig, for det er leietakerne og kundene våre vi lever av. Vi må passe på at de har det bra, sa Sørlie.

Driftsteamet på Ski Storsenter bruker EOS-systemet aktivt. – Vi er inne hver dag og følger med for å holde kontrollen. Vi har senket forbruket vesentlig siden 2019. Ser vi enda lenger tilbake i tid, har vi nesten halvert energiforbruket, sa Sørlie.

– Dette har vi blant annet oppnådd ved hjelp av LED-belysning og bedre styring av varme og kjøling. Tidligere hadde vi dårlig belysning, noe som førte til at vi kjølte like mye som vi varmet om vinteren. Den tiden er heldigvis forbi. Nå stenger vi ned kjølingen vinterstid, sa Sørlie.

Smarte armaturer i parkeringshusene

I parkeringshusene på Ski Storsenter sto lyset tidligere på hele tiden.

– Dette var ikke så greit for naboene, som hadde en ”lysende kloss” utenfor stue- eller soveromsvinduet, sa Sørlie.

I fjor ble det montert smarte lysarmaturer med bevegelses- og dagslyssensorer for å styre lyset.

– Nå er de ”lysende klossene” mørke store deler av natten. Det er litt lys i randsonen, slik at publikum kan se at parkeringshuset er åpent sent på kvelden, sa Sørlie.

– En annen fordel med dette systemet er at vi har full kontroll på alle armaturer, når de etter hvert skal skiftes ut om 10–15 år. Da vet vi hvor lenge hver enkelt armatur har vært på. Så i stedet for å skifte rundt 1 000 armaturer kan vi kanskje skifte bare de 500 første, slik at vi kan spre det utover, sa Sørlie.

Drftsteamet på Ski Storsenter har montert en snøvekt på taket, for å ha kontroll på snøtyngden. Foto: Ski Storsenter

Har montert vekt på taket for å sjekke snøtyngden

– Vi har montert et solcelleanlegg på taket som et pilotprosjekt i Olav Thon-gruppen. Det skal produsere rundt 500 000 kWh i året og har vært operativt i cirka et halvt år, sa Sørlie.

Da de skulle starte monteringen av solceller, møtte de en utfordring med takets vektkapasitet.

– Vi hadde mer eller mindre null i restverdi da vi skulle montere solcellene. Vi klarte å hente inn noen kilo her og der, så vi fikk det til, til slutt, sa Sørlie.

– For å sove godt om natta har vi montert en vekt på taket. Vi har lagt inn alarmverdier, slik at vi får beskjed hvis det blir for mye snø. Da slipper vi å gå og lure, sa Sørlie.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 36/2024. 

Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!