Dette sier sier Kjetil Olsen, produktansvarlig i Fjøssystemer Gruppen. De har inngått en samarbeidsavtale med Inaventa Solar om salg og montering av solfangeranlegg til det norske landbruksmarkedet.
– I de byggene der det produseres kylling- og svinekjøtt, er det stort sett installert vannbåren varme. Derfor ligger infrastrukturen i byggene klar til å bruke varmt vann, sier Olsen.
– I et moderne kyllingbygg har det frem til ganske nylig vært veldig vanlig å ha en gassfyrt varmekilde. Mange av disse har nå konvertert til flisfyring. Det er litt avhengig av hvor i landet man er, fordi det er forskjell på tilgangen til flis og pellets, sier Olsen.
I Trøndelag og på Østlandet er det mye kyllingproduksjon, og der er det god tilgang på trevirke. Jæren har også en stor konsentrasjon av kyllingproduksjon, men der har man ikke hatt samme utvikling når det gjelder flisanlegg. – Grunnen til dette er at de har lite trevirke, og dårlig struktur på leveranser av pellets. Der har man stort sett holdt seg til gass eller strøm, sier Olsen.
Solfangere alene kan gjøre en stor forskjell
– Man må ikke ha solfanger i kombinasjon med flis. Solfangere alene kan utgjøre en stor forskjell, for har man et vannbårent varmesystem, så er solfangere veldig effektivt, sier Olsen. – En solfanger varmer opp vannet direkte uten noe tap av energi, for å lage strøm. Det varme vannet kan lagres i en akkumulatortank og brukes senere, som et blått batteri.
Inntil 50 prosent av energibehovet kan komme fra solfangere
I og med at solfangerne produserer best i sommerhalvåret, så vil de alltid være et tillegg til annen fyring. – I de beregningene vi har gjort, så er det i perioden fra mars til oktober at solfangerne virkelig kan levere. Gitt at man monterer solfangerne rett i forhold til solinnstrålingen, så kan de gi oppimot 40 til 50 prosent av energibehovet, sier Olsen.
I et moderne kyllingbygg har det frem til ganske nylig vært veldig vanlig å ha en gassfyrt varmekilde. Mange av disse har nå konvertert til flisfyring. Illustrasjonsfoto: Fjøssystemer
Kyllingproduksjon er energiintensivt
– Kyllingproduksjonen er veldig energiintensiv. Et moderne kyllingbygg på cirka 2 500 m2 har et årlig forbruk på 500 000 kWh, så det er klart at man i denne bransjen er på jakt etter alternativer, sier Olsen.
I et typisk kylling- eller grisebygg vil man i sommerhalvåret, når det er varmt ute, ha et litt mindre energibehov. – I kyllingproduksjonen vil man når kyllingen akkurat er satt inn, ha behov for en innetemperatur på over 30 grader. Dette avtar etter hvert som kyllingen vokser, sier Olsen.
– Svineproduksjon er litt mindre energikrevende, men det brukes mye energi der også. Det vanlige er systemer som er fyrt med strøm, og det er noen som har varmepumpeløsninger. Men kommer man opp i et visst volum, så vil biofyring absolutt være aktuelt, sammen med solfangere, for å dekke varmtvannsbehovet, sier Olsen.
 |
| – Fordelen med en solfanger er at den kan utnytte en større del av energien fra sola, enn solceller, sier Siri Bjørnstad Jensen i Inaventa Solar. Foto: Inaventa Solar |
Melkeproduksjon har lite varmebehov
– En høytytende melkeku produserer mye varme. Derfor er det lite behov for varme i forbindelse med melkeproduksjon. Der velger man bygningsmessig ofte veldig åpne og kalde løsninger, fordi varmeoverskuddet fra dyrene er så stort, sier Olsen.
– Men, det er et relativt høyt forbruk av varmtvann for rengjøring av teknisk utstyr som melkeroboten. Så der er det særdeles interessant med solfangere. Da kan vi montere inn små anlegg som kan gi en veldig stor forskjell i energiutgifter, sier Olsen.
Leverer energien til produksjon tilbake på seks måneder
– Det som skiller våre solfangere fra de tradisjonelle flatplatesolfangerne, er materialene vi bruker. Vi bruker PPS-materialer, som er en type plast, istedenfor metall. Absorbatorplaten er en svart plate i PPS, sier Siri Bjørnstad Jensen i Inaventa Solar.
– Man får da en helt annen utforming og produksjonsmetode enn for de mer tradisjonelle solfangerne. Det er flere fordeler med dette. For det første så er det miljøaspektet. Det krever mindre energi å produsere selve solfangeren, og det tar bare seks måneder å levere energien tilbake i form av varme, som vi brukte til å lage solfangeren, sier Jensen.
PPS-materialet resulterer også i at solfangeren blir veldig mye lettere, i forhold til solfangere i metall. – De blir mye enklere å håndtere, frakte og montere. Vi produserer solfangerne selv, og de kan bli opp mot seks meter lange. Det er lettere å håndtere en solfanger som er seks meter lang, når den ikke er så tung, sier Jensen.
Les hele saken i EnergiRapporten nr. 33/22. Du kan bestille abonnement, her!
