Han har i en årrekke montert varmepumper i Troms og Finnmark, og har merket ei holdningsendring. – I dag er det ingen som betviler at det er mye penger å spare på å investere i varmepumpe, sier han ifølge en pressemelding fra Ishavskraft.

Økt bevissthet og nye holdninger

Pål-Oskar Guttormsen jobber til daglig i Energikontroll AS, et selskap Ishavskraft samarbeider med for å distribuere varmepumper. Varmepumper er kostbare, og for mange er ei investering på over 30.000 kroner for mye til at man ser seg råd til å betale alt i én jafs. Derfor tilbyr Ishavskraft kundene å betale denne over strømregninga. Utfordringa med selve monteringen hjelper blant andre Pål-Oskar Guttormsen med.

– Jeg begynner å få en del erfaring etter at jeg startet opp med dette i 2010. Jeg nærmer meg 3.000 solgte varmepumper nå, og har fått snakket med veldig mange mennesker om vanene de har for bruk av strøm. Om jeg ikke hadde jobbet med dette, er det hundre prosent sikkert at jeg selv ville ha slått til på den ordningen Ishavskraft tilbyr kundene sine, for tilbudet deres er veldig godt, sier han – og mener erfaringen hans illustrerer poenget

– Det hender rett som det er at vi har solgt en varmepumpe, men der vi ute hos kunden blir enige om at de heller kjøper varmepumpa gjennom ordningen til Ishavskraft i stedet for å kjøpe den direkte fra oss, forteller han.

Når jula er unnagjort, og et nytt år begynner med sine forsetter, forventer Pål-Oskar Guttormsen en slags høysesong for montering av varmepumper. – Slik er det ofte, men det beste hadde vært å kjøpe varmepumper i sommerhalvåret, i god tid før høsten og vinteren, mener han.

– Ved jevne mellomrom fyller jeg opp tilhengeren med varmepumper, og så kjører jeg rundt i hele regionen – Troms og Vest-Finnmark, forklarer han.

– Har holdningene endret seg i løpet av de årene du har holdt på?

– Ja, holdningene har endret seg mye. I dag skjønner alle at de sparer penger på å montere varmepumper, og dette var det ikke alle som trodde på i begynnelsen. I dag er det slett ikke uvanlig med historier om at folk opplever lavere strømregninger selv om investeringen i varmepumpe er en del av strømregninga, men det som ingen tviler på er at dette er en investering som tjenes inn veldig raskt, forteller han.

Julia Wagner, kundeanalytiker i Ishavskraft, er stolt over innsatsen husholdningene gjør.  Foto: Marie Charlotte Baird/Ishavskraft
Julia Wagner, kundeanalytiker i Ishavskraft, er stolt over innsatsen husholdningene gjør. Foto: Marie Charlotte Baird/Ishavskraft

Julia Wagner, kundeanalytiker i Ishavskraft, har analysert strømforbruket til alle kundene som har kjøpt varmepumpe gjennom Ishavskraft. – Våre kunder sparer åpenbart mye. Selv om det finnes variasjoner mellom forbruksmønster og totalt strømforbruk, så kan dette bety noen tusen kroner i besparelse i året, opplyser hun.

– Hvem er det som er de største kritikerne til varmepumper?

– Skeptikerne er de som forklarer at de varmer huset ved hjelp av tilgang på gratis ved – men disse blir det færre av. Også blant forkjemperne av varmepumper har holdningene endret seg. I de første årene var det komfort som var det viktigste argumentet, fordi varmepumpene bidrar til godt inneklima. I dag er det økonomien som er den viktigste drivkraften for de aller fleste. Folk er blitt mye mer oppmerksomme på kostnadene ved strøm, og hvor de kan spare. Den generelle interessen for kraft og strøm er blitt mye større, mener Guttormsen.

– Tilbudet fra Ishavskraft om å betale varmepumpa over strømregninga, er så godt at jeg selv hadde slått til på dette om jeg ikke hadde som jobb å selge varmepumper selv, sier Pål-Oskar Guttormsen.

Økt komfort og sparte kostnader

For den som er opptatt av å redusere strømregninga og strømforbruket, er rutinene for oppvarming det aller viktigste stedet å starte. Mer enn halvparten av strømmen du bruker hjemme går med til oppvarming, og derfor er det mer lønnsomt å gjennomgå rutinene for oppvarming enn andre ting som krever strøm – som komfyren eller vaskemaskinen.

De ulike strømselskapene og forbrukermagasinene har noe ulike anslag for fordelingen av forbruket på strømregninga. Det derimot alle er enige om er at det er oppvarming som står for den klart største andelen. Etter hvert som elbiler har blitt mer vanlig, har dette i tillegg medført at strømregninga har økt med 10-15 prosent, ifølge Ishavskraft.

Ifølge Enova gir varmepumpe både lavere strømregninger og et mer behagelig inneklima. 

Ekteparet Viktor Johnsen og Britt Søvik kan glede seg over å våkne opp i et varmt hus etter at de har fått montert varmepumpe. Foto: Krister Sandaker Tårn/Kronstadposten

Ekteparet Britt Søvik og Viktor Johnsen på Aronnes i Alta er blant dem som har tatt steget inn i en ny hverdag – med varmepumpe som primær oppvarmingskilde.

– Vi har i mange år diskutert om vi skulle bestille varmepumpe eller ikke, og denne vinteren bestemte vi oss endelig for å gjøre alvor av planene, forteller Britt Søvik. 

For henne og ektemannen ble det lykkelige valget dobbelt lykkelig, ettersom de fikk varmepumpa som premie i en konkurranse arrangert av Ishavskraft. Dermed blir det slutt på vedfyring, som frem til nå har vært husets viktigste varmekilde.

– Det er veldig praktisk å ha varmepumpe. Nå slipper jeg å springe så mye i vedskogen. Det har egentlig fungert fint for oss i 40 år, men vi har slitt ut fire varmeovner på denne tiden – i tillegg til at det har gått med mye ved, forteller Viktor.

– Vi begynner jo å bli gamle, så det var på tide å få på plass ei varmepumpe. Det aller beste eksemplet på at dette er mer praktisk, er å stå opp om morgenen og gå ned til et varmt hus, sier Britt.

Duoen Nils Thomas Aronsen og Raymond Ratama i Kulde og Varmepumpe Service AS etter nok et endt oppdrag for Ishavskraft. Foto: Krister Sandaker Tårn/Kronstadposten

Har spart betydelige mengder strøm

Varmepumpene sparer penger, men også energi. I 2021 brukte husholdningene rekordhøye 39,8 terrawattimer, noe som er mer enn det som ble brukt i den kraftkrevende industrien. I 2022 var husholdningsforbruket derimot på kun 35 terrawattimer.

– Det betyr at husholdningene har begynt å ta grep, spesielt sørpå. Dette er nok på grunn av de høye strømprisene. Statistikken hittil for 2023 tilsier et strømforbruk på omtrent samme nivå som i fjor. Vi tror at siden flere installerer varmepumper og justerer strømforbruket sitt etter strømprisen, så vil vi se at denne trenden fortsetter inn i 2024, forklarer Julia Wagner. Hun er stolt over innsatsen mange gjør for å senke strømforbruket sitt.

Ifølge SINTEF kan 34 % av det totale kraftbehovet i Norge (30 terrawattimer) spares inn innen 2050, og selv om Norge går en fremtid i møte hvor kraftbehovet øker, så er varmepumpe faktisk én av tre løsninger for å kunne muliggjøre innsparingen og frigjøre mer energi til eksempelvis elektrifisering av samfunnet.