Dette sa avdelingsleder Ida Bryn i Erichsen & Horgen AS i en presentasjon på Enovakonferansen.
- Konsekvensene dette får når det gjelder effekt er at vi får alt for store komponenter, som igjen fører til større arealbehov. Dermed blir det større tekniske rom og større føringer i bygninger, sier Bryn.
- Større komponenter fører også til inneffektiv drift. Når bygget går på dellast, så vil man bruke mer energi.
Bryn sier dette vil få en rekke konsekvenser for årlige kostnader.
- Vi får høyere effektkostnader fordi vi bestiller høyere effekt, og vi vil få høyere energiforbruk, sier hun.
- Dette gir høyere kostnader i alle ledd, både for de som investerer og de som er leietakere.
Bryn har et eksempel som viser hva dette har å si for en lønnsomhetsberegning for en varmepumpe.
- Hvis jeg bruker 50 prosent for høyt effektbehov og 50 prosent for lavt energibehov i beregningen får jeg røde tall, sier Bryn.
- Men bruker vi en virkelig situasjon hvor effektbehovet er mindre og energiforbruket større, vil varmepumpen bli lønnsom. Når forutsetningen er feil på investerings- og energisiden, vil vi gjøre feil investeringer, sier hun.
Redd for å underdimensjonere
Bryn mener grunnen til at det er så store avvik i effektberegninger, er at det ikke finnes noen standarder og veiledninger for hvordan man tar ut effekt på varme og kjøling i en energisentral.
- Vi har heller ikke lærebøker eller en beskrevet bransjepraksis, sier hun. -Dermed blir det et risikoprosjekt å ta ut komponenter. Det anses som en stor fare å underdimensjonere. Det er ingen som vil at det skal bli kaldt, derfor blir det overdimensjonert i stedet.
Standardene inneholder ikke alle energipostene
Årsakene til at energiforbruk blir beregnet for lavt, mener Bryn blant annet kommer av at det kun er standarder med normerte beregninger. Det vil si beregninger med standard forutsetninger.
- I disse standardene er det en rekke energiposter som ikke er med. Det er blant annet ikke med gatevarme, energisentraler og gatelys, sier Bryn. - Det mangler også en metode for virkelig energibruk.
– De normerte beregningene er et kart som sjelden stemmer med terrenget. Når myndighetene bruker dette kartet som grunnlag for nasjonale føringer, kan man virkelig spørre seg hvilke konsekvenser dette vil få, sier avdelingsleder Ida Bryn i Erichsen & Horgen AS. Foto: Erichsen & Horgen
Hun sier at når man skal regne på dette, så er det enkelt å legge inn og beregne bygningsdata. Disse er det stor sikkerhet rundt.
- De postene som er vanskelige å beregne, er tilstedeværelse, samtidighet og bruk av utstyr. Disse forholdene er svært usikre, og det kan oppstå endringer på grunn av endret bruk, sier Bryn.
Da Erichsen og Horgen skulle prosjektere Livsvitenskapsbygget på Universitetet i Oslo var målsetningen å nå 48 kWh per m2 basert på normerte verdier. Energiforbruket for tilsvarende bygg i England er på 650 til 1 000 kWh per m2.
- Da er vi midt inne i problemstillingen. Det er ikke samsvar mellom de normerte verdiene som er basert på standard forutsetninger, og de virkelige. Vi skjønte raskt at vi måtte gå fra den normerte verden og inn i virkelighetens verden, sa Bryn.
Tradisjonelt er det blitt regnet 100 prosent samtidighet på ventilasjon.
- Hvis vi landet på 60 prosent samtidighet på Livsvitenskapsbygget, vil det gi et effektbehov for varme på 3,9 MW, med 80 prosent samtidighet vil vi ligge på 4,7 MW. Det er ikke små variasjoner vi snakker om, sier Bryn.
Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 6/2016. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!
