Dette sier fagsjef Eli Heyerdahl Eide i RørNorge.
– For nye bygg må det stilles krav til fleksible oppvarmingssystemer, og for eksisterende bygg så må det inn en støtteordning eller noe som gjør det uaktuelt å bygge om uten å ivareta fleksibel oppvarming. Vi må tilby noe som er så bra at de som skal rehabilitere bygg tar grep, slik at vi får flest mulige bygg over på energifleksible oppvarmingsløsninger, sier Eide.
RørNorge har ikke sett på konkrete løsninger for hvordan man løser dette. – Men, det bør være en ordning som en boligeier ikke kan si nei til, for eksempel en sum per kvadratmeter oppvarmet areal eller avgiftsfritak om man investerer i løsninger som gjør at bygg kan knyttes til fjernvarme eller bruke en varmepumpe som varmer opp vann til varmeanlegget, sier Eide.
– Hvis man har et gammelt varmeanlegg, så burde man også fått en ordning som sikrer en oppgradering, et tilskudd for å ruste det opp, slik at det blir fristende å ruste det opp istedenfor å koble det ut, sier Eide.
Burde fått tilbake energiforsyningskravet i TEK10
For bygg under 1 000 m2 stiller teknisk forskrift ingen krav når det gjelder energifleksible løsninger. Når det gjelder energiforsyning stilles det heller ikke krav. Frem til 2016 hadde vi krav om at i alle nye bygg over 500 m2, skulle minimum 60 prosent av energibehovet til varmtvann og romoppvarming (inkludert oppvarming av ventilasjonsluft) dekkes av annen energiforsyning enn direktevirkende elektrisitet (panelovn, elektrokjele). For boliger var minstekravet 40 prosent.
– Da bygde vi ikke en enebolig uten en alternativ energikilde. Vi burde fått tilbake disse byggekravene. Endringene som ble gjort viser seg nå som en tabbe. For de som skulle betale strømregningen, var det mye bedre at de som bygde boligen var tvunget til å tenke på gode løsninger, istedenfor å tenke profitt og kutte ut alle de gode løsningene. For det er det som har skjedd, sier Eide.
Samme kostnad for vannbåren varme som for elektriske varmekabler
– Det å installere vannbåren gulvarme og elektriske varmekabler koster omtrent det samme i et nytt bygg. Men du får en merkostnad med vannbåren gulvvarme fordi man må ha en varmekilde i tillegg, som for eksempel en luft-vann- eller væske-vann-varmepumpe, sier Eide.
En viftekonvektor er et godt alternativ
Gulvarme er ideelt, fordi man da kun trenger lav temperatur på vannet for å få varmet opp huset, og i tillegg tar det ikke noe plass i rommet, sier Eide. Det er også et alternativ å sette inn en eller flere viftekonvektorer.
– Det er bare en radiator med en vifte inni, som gjør at du får mye større effekt enn av en vanlig radiator. De fungerer også om du kjører lavere temperaturer enn det tradisjonelle radiatoranlegg normalt trenger, sier Eide. – Hvis du har et hus med gamle radiatorer og har tenkt å bytte til varmepumpe, så får du ikke 80 graders vann ut på distribusjonssystemet slik man kunne før, du får kanskje 40 til 50 grader.
– Da kan det være en god løsning å skifte ut en eller flere radiatorer med viftekonvektorer, sier Eide. Viftekonvektorer har en ulempe, de er litt tykkere og større enn radiatorer. – For mange kan det bli negativt i forhold til møblering og estetikk, sier Eide. – Men valget mellom en høy strømregning og utseendet på en varmekilde er kanskje enkelt når strømprisene er så høye?
