– Fjernvarme og overskuddsenergi er blant Norges største uutnyttede ressurser. Og vi er et land som bruker unødvendig mye strøm til oppvarming, om lag 50 TWh. Skal Norge skape jobber, bygge industri og sikre nok energi til folk flest, må hver terawattime brukes smartere enn i dag. Nå samler vi kreftene for å ta i bruk mer av varmen som allerede finnes, sier daglig leder Oda Therese Gipling, ifølge en pressemelding.
På ekstraordinært årsmøte 3. februar utvidet organisasjonen både navn og mandat. Fremover heter den Norsk fjernvarme og overskuddsenergi. Fjernvarme er fortsatt kjernen og ryggraden i varmeforsyningen i mange byer og tettsteder. Nå åpnes døren for flere aktører som vil bidra til bedre energibruk og mindre press på kraftnettet. Norsk fjernvarme og overskuddsenergi har en målsetting om å doble utnyttelsen av fjernvarme og overskuddsenergi til 15 TWh. Det tilsvarer det årlige kraftforbruket i Oslo, Bergen og Trondheim til sammen.
Smart utnyttelse av overskuddsenergi sikrer verdiskaping
Norge er helt i verdenstoppen på bruk av strøm til oppvarming. Nesten 40 prosent av strømforbruket går til å varme opp bygg, samtidig som store mengder overskuddsvarme går til spille.
– Det er dårlig bruk av knapp strøm. Vi sløser med dyrebar kraft på noe vi i stor grad kan løse med varme som allerede finnes. Det er verken effektivt eller bærekraftig i lengden, sier Gipling.
Samtidig vokser datasenternæringen raskt i Norge. Datasentre leverer kritiske tjenester for alt fra kunstig intelligens og skytjenester til offentlig sektor og nødkommunikasjon. Men de produserer store mengder overskuddsvarme som i dag utnyttes langt dårligere enn potensialet tilsier.
– Regjeringen sier de vil ha bedre utnyttelse av overskuddsenergi og mer lokal verdiskaping fra datasentre. Da må det også bli enklere å ta denne varmen i bruk i praksis.
Forskning fra SINTEF viser at dersom overskuddsvarmen fra datasentre ble brukt til oppvarming i stedet for strøm, kunne nesten like mye elektrisk kraft frigjøres som datasentrene selv bruker. Kraft som i stedet kan gå til ny industri, flere arbeidsplasser og mindre press på strømnettet.
- Politikerne har pekt ut riktig retning i datasenterstrategien. Nå handler det om gjennomføring. Overskuddsvarme fra datasentre er en verdifull ressurs som i langt større grad kan utnyttes for å øke verdiskapningen og skape flere arbeidsplasser, uten å belaste strømnettene ytterligere, sier Reynir Johannesson i Norsk Datasenterindustri.
Vil gjøre det enklere å ta overskuddsenergi i bruk
Som en del av utvidelsen etablerer Norsk Fjernvarme og overskuddsenergi en egen satsing på overskuddsenergi. Målet er å få flere konkrete prosjekter i gang og være en tydelig stemme inn mot både nasjonale myndigheter og kommuner.
– Vi møter datasentre og industribedrifter som vil bruke overskuddsvarme, men som mangler klare veier videre. Samtidig møter fjernvarmebransjen som i dag leverer overskuddsenergi et lappeteppe av avgifter, regler og lokale tolkninger, og mange kommuner sliter med å få energi- og arealplanleggingen til å henge sammen. Her må myndighetene ta grep, og det skal vi hjelpe dem med, sier Oda Therese Gipling.
I satsingen knytter organisasjonen til seg tung fagkompetanse innen teknologi, planlegging og regelverk, blant annet fra konsulentselskapet Asplan Viak, Ræder Bing advokatfirma AS og SINTEF Energi. Samtidig vil organisasjonen jobbe tettere mot kommuner og fylkeskommuner, der lokale valg ofte avgjør om overskuddsvarme faktisk blir tatt i bruk.
Stor interesse fra nye aktører
Allerede før navneendringen ble vedtatt, har flere nye aktører meldt sin interesse for å bli en del av satsingen på overskuddsenergi.
– Det viser at behovet for en felles arena er stort. Mange har savnet et sted der de kan møtes, dele kunnskap, erfaringer og jobbe mer samlet for bedre energiutnyttelse, sier Gipling.
Utvidelsen åpner for at datasentre, industri og annen næring med overskuddsenergi eller varmebehov kan bli medlemmer, i tillegg til fjernvarmeselskapene.
– Dette handler om å samle de som vil det samme. Bedre utnyttelse av energi, mindre press på kraftnettet og mer lokal verdiskaping. De som vil ha mer av det, trenger også forutsigbare rammer og en tydelig stemme inn mot myndighetene. Den stemmen skal vi være, sier Oda Therese Gipling.
