Nedgang i bruk av fjernvarme – økt bruk av fjernkjøling

Dette melder SSB.

Fjernvarmeforbruket har hatt en stigende trend i 40 år og vært en attraktiv måte å varme opp bygg på. I 2025 utgjorde forbruket av fjernvarme 6578 GWh, noe som utgjør om lag 2 prosent av energiforbruket i Norge.

Økt bruk av fjernkjøling

I 2025 ble det også brukt 199 GWh fjernkjøling, som er 7,7 prosent mer enn året før. Det kan ha sammenheng med varmere vær. For fjernkjøling var prisen uten mva. om lag 133 øre/kWh. Det er i overkant av 20 fjernvarmeverk som også produserer fjernkjøling, hovedsakelig ved bruk av varmepumper, kompressormaskiner/kjølemaskiner eller frikjøling. 

Fjernvarmeforbruket påvirkes av klima

Til tross for den stigende trenden, så er det en varierende etterspørsel for fjernvarmen fra år til år på grunn av det skiftende klimaet. Meteorologisk institutt (met.no) bruker klimanormalen som en betegnelse på skiftende klima. For eksempel var 2023 et relativt kaldt år, med 0,1 grader under klimanormalen, noe som bidro til et rekordhøyt fjernvarmeforbruk dette året. 2024 var derimot det tredje varmeste året som er registrert i Norge med 1,1 grader Celsius over normalen. Dette reduserte behovet for oppvarming og dermed fjernvarmeforbruket, med rundt 3 prosent fra 2023. Med 2025 som det varmeste året målt, ble denne effekten enda tydeligere. Dette førte til en videre reduksjon på 4 prosent i fjernvarmeforbruk mellom 2024 og 2025, til tross for at 2024 også var et varmt år.

Tjenesteytende næringer står for litt over halvparten av totalforbruket og hadde en nedgang på 6 prosent fra året før. Husholdningene utgjør rundt 28 prosent av forbruket. Forbruket i denne gruppen hadde en svak nedgang på rundt 0,5 prosent fra året før. I gjennomsnitt går 80 prosent av forbruket til husholdninger og tjenesteyting til oppvarming, mens resten går til varmt tappevann, men for husholdningene går en noe høyere andel til varmt tappevann enn for næringskunder.

Industriens forbruk påvirkes i mindre grad av temperaturvariasjoner og er omtrent uendret med et forbruk på 1075 GWh. Bygg og anlegg, og mindre forbruksgrupper, som jordbruk, kommer også inn under industri. 

Avfall og fornybare energikilder i produksjonen

Nettoproduksjonen av fjernvarme for 2025 utgjorde 7475 GWh, som er 2,5 prosent mindre enn året før.  Den største delen på 40 prosent er fjernvarme som kommer fra å utnytte damp/varme fra avfallsforbrenningsanlegg. Nest viktigst i fjernvarmeproduksjon er fast brensel, som flis og pellets. Dette stod for om lag 30 prosent av nettoproduksjonen. De resterende 30 prosent av produksjonen kommer fra bruk av elektrisitet (i elektrokjeler), varmepumpeanlegg, bioolje, biogass, spillvarme fra industrien mv. Det var knapt 4 prosent av nettoproduksjonen som kom fra fossile brensler som fyringsolje, naturgass eller LPG.

Fornybare energikilder sto for 52 prosent av produksjonen, forutsatt at energiproduksjonen fra biobrensel og elektrisitet vurderes som fornybart. Rundt 4 prosent kom fra å utnytte spillvarme fra for eksempel industri, datasenter og kjølemaskiner, og er varme som ville gått tapt om det ikke ble utnyttet. Det samme gjelder de resterende 40 prosentene fra avfallsforbrenning. Avfallet er blandet avfall, som inneholder både fornybare og ikke-fornybare komponenter, men dette må uansett brennes, og da er det bedre at varmen utnyttes til energiproduksjon enn at varmen bare slippes ut i lufta. Noe avfall brennes likevel sommerstid når det ikke er behov for varmen.

Norgespris på fjernvarme

Fra 1. oktober 2026 fikk husholdningskunder mulighet for å bestille Norgespris både for strøm og for fjernvarme.  For husholdnings- fjernvarmekunder uten Norgespris avtale om fjernvarme, gjelder strømstøtte ordningen, på samme måte som ved kjøp av strøm. Dette er nærmere beskrevet i informasjonsskriv av NVE (nve.no). Fra 1. oktober fikk også fjernvarmeverkene refundert disse støttebeløpene (e24.no), mens de tidligere måtte dekke det selv. For husholdningskunder kommer nå altså deler av inntektene for fjernvarmeverkene fra staten. Fjernvarmeprisen for husholdninger ble i 2025 rundt 95 øre/kWh uten moms, som er omtrent som året før. Uten støtteordningene fra staten ville denne prisen blitt på 104 øre/kWh. Næringskunder har ikke denne støtteordningen, og for tjenesteytende næringer steg prisen fra 98,5 i 2024 til 106 øre/kWh i 2025.

CCS og avfallsforbrenningsavgift

Varme fra avfallsforbrenning er en av de viktigste energikildene i fjernvarmeproduksjon. Det pågår imidlertid en del handel av avfall mellom land, og dersom det er lønnsomt, eller ved manglende forbrenningskapasitet i Norge, så eksporteres avfall til utlandet, og da spesielt til Sverige. Tross innføring av CO2-avgift på avfallsforbrenning i 2022 (statkraftvarme.no), ser det ikke ut til at denne eksporten har steget ifølge en oversikt over eksport og import av meldepliktig avfall (miljodirektoratet.no) fra Miljødirektoratet. Derimot har import av avfall steget siden 2022 ifølge denne oversikten. Dette kan ha flere årsaker. Det har generelt vært økende energipriser over tid de siste årene, spesielt siden 2021-2022. Fjernvarmeprisen følger strømprisen, og økte priser kan gjøre det er lønnsomt å produsere fjernvarme fra avfallsforbrenning, selv om avgiftene har steget. Dessuten er det kostnader ved å eksportere avfall, og for øvrig mest lønnsomt å utnytte kapasiteten ved et anlegg best mulig. Økte avgifter bidrar imidlertid til at flere fjernvarmeverk/avfallsforbrenningsanlegg investerer i CCS, altså karbonfangst og lagring, som f.eks fjernvarmeanlegget i Oslo (hafslund.no) og Statkraft (statkraftvarme.no). Dette innebærer at CO₂ -utslipp fra forbrenningen skal fanges og deponeres. Siden deler av avfallet kan regnes som fornybart (trevirke-avfall mv) vil man ved bruk av CCS på avfallsforbrenning i prinsippet kunne få negative utslipp, fordi man da fjerner noe CO₂ fra atmosfæren, skriver SSB.