Dette melder SSB.
– Stadig flere elbiler som erstatter bensin- og dieselbiler på norske veier, er en viktig årsak til nedgangen. I innenriks luftfart og sjøfart brukes det fortsatt mest fossil energi, men fornybar energi er i ferd med å introduseres også her, sier Malin Bjelvert, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Det ble brukt rundt 53,8 TWh til transportformål innenlands, altså vei- og banetransport, innenriks luftfart og sjøfart i 2023. Av dette ble nesten 70 prosent brukt i veitransport, og 22 prosent i innenriks sjøfart.
For utenriks sjøfart og luftfart, så er det foreløpig få klimatiltak, og det meste av energibruken her er fossil, stort sett i hele verden. Dette inkluderes heller ikke i internasjonale klimaforpliktelser.
Stadig grønnere veitransport
Det er innen veitransport at overgangen til fornybar energi har kommet lengst. I 2023 ble det brukt rundt 37 TWh energi i veitransport, som er 5,5 prosent mindre enn året før. Strøm og fornybart drivstoff utgjorde totalt 18,6 prosent av denne energibruken, fordelt på biodrivstoff (11 %), biogass (1 %) og elektrisitet (7 %). I 2022 utgjorde disse andelene 10, 1 og 5 prosent. Økningen skyldes blant annet økt omsetningskrav for biodrivstoff i fossilt drivstoff og at elbiler utgjør en økende andel av bilparken.
I 2023 hadde vi et omsetningskrav på 17 volumprosent biodrivstoff i veitransport, derav skulle 12,5 prosent være avansert biodrivstoff biodrivstoff. Innblanding av biodrivstoff over 12,5 prosent teller dobbelt, så reelt fysisk krav til innblanding ble da mellom 14,75 og 17 prosent. Faktisk innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel i 2023 var knapt 15 prosent, men det ble brukt en høy andel avansert biodrivstoff, hele 97 prosent, dermed ble kravet likevel oppfylt.
I 2024 økte omsetningskravet fra 17 til 19 volumprosent, men samme krav for avansert biodrivstoff (Miljødirektoratet). Samtidig som Norge økte sine krav til innblanding av biodrivstoff i 2024, så ble dette redusert i Sverige. Istedenfor krav om innblanding har svenskene en reduksjonsplikt som innebærer at omsettere av drivstoff ilegges en plikt til å redusere klimagassutslippene forbundet med drivstoffet de selger, men dette kan de oppnå ved å blande inn biodrivstoff. l 2024 satte regjeringen i Sverige ned reduksjonsplikten (regeringen.se) til minimumsnivået i EU, på 6 prosent for både bensin og diesel. Det gjorde drivstoffprisene betydelig lavere i Sverige mens da norske drivstoffpriser har holdt seg rundt 20-22 kroner per liter i perioden 2022- 2024.
Betydelig økt bruk av biobensin i 2023
Omsetningskravet for veitransport gjelder for bensin og diesel samlet, derfor kan det variere litt om det brukes mest biodiesel eller biobensin, avhengig av hva som er mest lønnsomt. I 2023 var det mer lønnsomt for omsetterne å blande inn biobensin pga. lave innkjøpspriser på dette. Totalt sett økte mengden biodrivstoff omsatt, men bruken av biobensin ble mer enn fordoblet, mens forbruk av biodiesel gikk ned med 19 prosent. Innblanding av biobensin i bensin var opp i mot 25 prosent, mens innblanding av biodiesel i diesel til veitransport var om lag 12 prosent i gjennomsnitt. Dette kan virke overraskende fordi bensinkvaliteter som selges på bensinstasjoner, E5 og E10, skal inneholde maksimalt hhv. 5 og 10 prosent bioetanol. Ikke alle biler tåler over 5 prosent bioetanol. Men for 2023 så utgjorde bioetanol kun en tredjedel av den totale biobensinen, mens resten var annen type biobensin med lignende egenskaper som vanlig bensin, som bilmotorer tåler bedre, og som har lignende energiinnhold som fossil bensin. Dermed ble likevel ikke maksgrensen på 10 prosent bioetanol i bensin overskredet. Ellers er det slik at mens en liter fossil bensin har et energiinnhold på 9 kWh per liter, så har bioetanol kun 5,9 kWh per liter, noe som kan føre til økt drivstoff behov per kjørte mil.
Stadig mer strøm brukt i veitransport
I 2023 så var beregnet strømforbruk i veitransport på nesten 2,5 TWh, som er 23 prosent mer enn i året før. Strøm utgjør fortsatt ikke mer enn rundt 6,7 prosent av total energibruk i veitransport til tross for at rundt en fjerdedel av personbilparken nå er elbiler, mens vel 7 prosent er ladbare hybridbiler. Men for tyngre kjøretøy, så er det meste basert på fossil brensel og biodrivstoff. Kun 10 prosent av bussene, 6 prosent varebiler og 1,7 prosent lastebiler hadde elektrisk motor i 2023. Personbilene står for nesten 70 prosent av alle norskregistrerte kjøretøy, men de tyngre kjøretøyene står for en stor del av drivstoff forbruket fordi de har langt høyere drivstoff forbruk per mil enn en personbil. Mens en dieselbil i snitt ikke bruker mer enn rundt 0,55 liter per mil, så er dette forbruket rundt 3,4 og 3,8 liter per mil for en bybuss eller tung lastebil. Kilde for disse faktorene er HBEFA 4.2. Dessuten kjører busser og lastebiler i snitt rundt 3 ganger lenger enn en personbil i året. Busser, lastebiler og varebiler vil derfor stå for en betydelig del av dieselforbruket i veitransporten.
Det har vært en målsetning at alle førstegangsregistrerte personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy fra 2025. I 2023 så var 82 prosent av alle førstegangsregistrerte personbiler elbiler, men dette gjaldt kun 31 prosent av varebilene, så for varebiler er vi fortsatt et stykke unna å nå målet for 2025.
