– Det er vinteren som er utfordringen i det norske energisystemet, og da særlig kuldeperioder. Jeg tror det er viktig at dette virkelig synker inn hos energipolitikerne og andre, sa Jan Bråten, samfunnsøkonom og energianalytiker, på seminaret ”Bergvarme kan løse energiutfordringen – hvorfor velger vi å vente?”, som ble arrangert under Arendalsuka den 14. august.

– At vinteren er utfordringen, er veldig tett knyttet til hvordan vi varmer opp byggene våre. Det er elektrisk oppvarming i bygg som gir det høye vinterforbruket, og forbruket er spesielt høyt i kuldeperioder, sa Bråten.

– Forbruket om vinteren, og særlig i en kald uke, er oppe i det dobbelte av hva det er om sommeren, sa han.

Husholdninger og fritidsboliger står for 73 prosent av variasjonen mellom sommer og vinter

– Hele variasjonen mellom vinter og sommer er knyttet til forbruk som i all hovedsak kommer fra bygg. Og i uken med høyest el-forbruk utgjorde oppvarming, ifølge mine anslag, cirka 46 prosent av samlet forbruk. I snitt over året er andelen 24 prosent. Dette er basert på tall fra NVE, sa Bråten.

– Det som er slående, er at husholdningene står for 67 prosent av forskjellen mellom sommer og vinter. Tar du med fritidsboligene – alle små eller relativt små forbrukere – er du oppe i 73 prosent av variasjonen, sa han.

Resten av forskjellen mellom vinter- og sommerforbruk kommer fra andre bygg som varmes opp med strøm. – Så der har vi syndebukken. Det er el-oppvarmingen, og det er kanskje særlig i mindre bygg at det brukes mest elektrisitet nå, sa Bråten.

Kilde: Jan Bråten/Datagrunnlag NVE

Det høye vinterforbruket bremser energiomstillingen

– Vi skal inn i en fremtid med mer elektrisitet, og særlig mer flatt forbruk til ny industri, elektrifisering, datasentere og andre ting. Dermed vil forbrukskurven løftes. Det gir små problemer om sommeren, men store problemer om vinteren. For da løfter vi hele maksforbruket vårt, sa Bråten.

– Og det vil gi kapasitetsproblemer både i nett og produksjon. Det høye vinterforbruket vil øke investeringsbehovet i nettet, og det ser vi allerede nå. Det vil også gi lengre ventetid for tilknytning av nytt forbruk. Det høye forbruket på vinteren er en bremsekloss for å omstille energisystemet vårt, og for å få inn nytt ønsket forbruk knyttet til elektrifisering og annet, sa han.

Større prisforskjeller mellom sommer og vinter

Generelt beveger vi oss mot større prisforskjeller mellom sommer og vinter, mener Bråten. Historisk har Norge i snitt over mange år hatt lavere priser på sommeren enn på vinteren.

– Den ene årsaken til større prisvariasjon er først og fremst at vi får større knapphet om vinteren, fordi grunnlasten øker. Det vil løfte pristoppene, særlig i ekstra kalde perioder med lite vindkraftproduksjon, sa han.

– Dessverre er det slik at vindkraft produserer mindre når det er ekstra kaldt. Vindkraft hjelper på vinteren, men ikke på langt nær så mye som å kutte forbruk, sa Bråten.

Den andre årsaken er økt solkraft i våre naboland. – Det vil gi perioder med nullpriser og lave priser på sommeren. Men det er svært lite solkraft tilgjengelig om vinteren, sa han.

Kilde: Jan Bråten

Smart forbruksflytting hjelper lite

– Det har vært mye snakk om smart flytting av forbruk, og det har en fremtid. Det er viktig fordi det kan jevne ut noen av de mest ekstreme prisene og utnytte ressursene bedre. Men det har en begrenset effekt på det presset vi vil se om vinteren, sa Bråten.

– Ved å flytte rundt på forbruk, lade smart og varme varmtvannsberedere på andre tider, kan vi få toppene ned et stykke mot gjennomsnittet. Men vi kommer ikke lenger. For å få ned dette så det virkelig monner, må vi senke gjennomsnittet, sa han.

– Vi må ha ned hele bruken av elektrisitet til oppvarming generelt. Vi må redusere avhengigheten av direkte elektrisk oppvarming, sa Bråten.

Gevinstene ved lavere vinterforbruk

Ifølge Bråten frigjør redusert elektrisk vinterforbruk plass til elektrifisering og vekst i nye næringer, sparer nettinvesteringer og reduserer behovet for ny effekt i vannkraftsystemet.

– Vi begrenser også ekstrempriser, og det burde være veldig interessant for politikere som er opptatt av å unngå dette, sa han.

Et annet perspektiv er robusthet. – Når er vi mest sårbare? Det er når alle skal ha strøm til oppvarming. Da er hele systemet mer presset. Vi får en større robusthet i systemet hvis vi får ned dette elektriske forbruket, sa Bråten.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 26/2025. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!