Snittforbruk på 73 kWh per m2

Bygget på Ryen er på 14 300 m² og ble bygget i perioden desember 2010 til mai 2012. 

- Bygningen skulle designes etter den fremtidige norske standarden for passivhus. Kun kommersielt eksisterende produkter og teknologier skulle brukes, og tilleggsinvesteringen skulle være lønnsom, sa Torfinn Lysfjord da han fortalte om erfaringene etter tre års drift på årets Zerokonferanse. Han er direktør for marked og eksisterende bygg i GK Norge AS.

- Vi er fornøyde med resultatet på 73 kWh per m². Dette er et vanlig bygg. Det skal være vanlig komfort inne og brukes på vanlig måte, sier Lysfjord til EnergiRapporten.

Halvparten av varmen kommer fra serverparken

GK-bygget har to reversible luft/vann-varmepumper med en samlet kjøleffekt på 520 kW og en samlet varmeeffekt på cirka 325 kW.

GK-byggets data- og serverrom har en egen kjølemaskin hvor kondensatorvarmen fra denne tilføres bygget ved oppvarmingsbehov og til forvarming av varmt tappevann. 

- Denne bidrar faktisk til en like stor andel av byggets varmebehov som varmepumpene, sier Lysfjord.

- Vi syntes det var overraskende at varme fra serverparken ga oss så mye varme. Det er nok til å varme opp bygget ved temperaturer helt ned til 0 grader. Hvis det er sol ute, så kan det bli en eller to grader minus før varmepumpene starter, sier Espen Aronsen som er fagansvarlig for energi i GK Norge til EnergiRapporten.

Direktør for marked og eksisterende bygg i GK Norge AS, Torfinn Lysfjord.
Her avbildet under årets Zerokonferanse. Foto: Tekniske Nyheter

Om sommeren blir overskuddsvarmen brukt til forvarming av tappevann. Resten av overskuddsvarmen blir sendt ut i lufta via en tørrkjøler.

- Hadde vi hatt en brønnbasert varmepumpe, så hadde vi brukt hullene til å kjøle med og magasinert varme i hullene om sommeren. Energibrønner ble vurdert under prosjekteringen av bygget, men fordi det er 50 til 60 meter med leire før man treffer fjell ble borekostnadene veldig høye i forhold til å velge en luft/vann-løsning, sier Aronsen.

Elektrokjel som spisslast

Spisslasten i GK-bygget skal brukes når det er 15 minusgrader eller kaldere. Da stoppes begge varmepumpene. 

- Vi dimensjonerte for en spisslast på 45 000 kWh. Fjernvarmeselskapet syntes dette var så lite at de ikke ville levere. Derfor slapp vi tilknytningsplikten, sier Lysfjord. - Vi brukte 17 000 kWh det første året, og kun cirka 5 000 kWh i 2014.

Kunne klart seg med mindre varmepumper

GKs erfaring med bygget på Ryen viser at de kunne ha klart seg med mindre varmepumpeeffekt. 

- Hadde vi visst det vi vet i dag, så hadde vi dimensjonert dette kraftig ned, sier Aronsen. - Det er kjølebehovet som er bakgrunnen for dimensjoneringen av varmepumpene.

Samtidigheten i GK-bygget ligger på mellom 40 og 50 prosent på årsbasis. - Dette er interessant i forbindelse med kjøling, sier Aronsen.

Espen Aronsen, fagansvarlig for energi i GK Norge. Foto: GK

Loggingen viser at samtidigheten er meget lav i juli måned. Dette var også den måneden det var varmest i 2014. 

- Når vi har et bygg som vårt med god solavskjerming og behovsstyring, så trenger du ikke så mye kjøling midt på sommeren fordi en mindre del av bygget er i bruk, sier Aronsen. 

- Da vi så at folk ikke var på jobben, så kjørte vi luftmengden ned. Vi kjølte ikke ned og avfuktet ikke mer luft enn bygget trengte.

- Vi ser nå i ettertid at vår vurdering i 2010 av samtidigheten for bruken av bygget var for høy. Vi gjorde ikke noe feil, men vi og bransjen hadde ikke nok referanser på dette for fem år siden, sier Aronsen.

Bygget varmes gjennom ventilasjonsanlegget

GK-bygget varmes opp gjennom ventilasjonsanlegget. Det er ikke brukt tradisjonell vannbåren varme som radiatorer. 

- Vi har maks 25 grader i innblåsning, og det betyr at varmepumpene produserer vann med en makstemperatur på 30 grader, sier Aronsen.

- Hvis du ser på utetemperaturprofilen i Oslo, så er det få dager som er veldig kalde. De fleste dagene i vinterhalvåret er temperaturen mellom minus og pluss fem grader. Når varmepumpene bare skal heve temperaturen til 30 grader, så blir det en bra COP på varmepumpene. Jeg regner med at vi kryper over tre på årsbasis, sier Aronsen.

Kilde: GK

- Da vi hadde laget konseptet vårt, ble vi  "idiotforklart! av bransjen. Rørleggere sa at uten et vannbårent distribusjonssystem, så ville vi få fukt, mugg og dårlig inneklima, sier Lysfjord. 

- Det var også tunge akademikere i bransjen som sa et det var galskap å gjøre det på denne måten.

Erfaringen etter tre års drift viser at GK har hatt veldig få problemer med dette. Den samme erfaringen har de av GKs kunder som har brukt samme løsning i ettertid. 

- Mange eksisterende bygg har ikke mye plass til å bore energibrønner. Ofte står bygget på tomta, så vann/vann-varmepumpe er ikke et alternativ. Det er to andre store bygg i Oslo-området som har det samme konseptet som oss. Det er rehabiliterte bygg som er lavenergibygg, med akkurat samme konseptet med luft/vann-varmepumper og oppvarming ved bruk av ventilasjonsanlegget, sier Aronsen.

- Vi har meget god erfaring med den løsningen vi har valgt. Dette konseptet fungerer utmerket og har blitt grundig dokumentert i det nylig avsluttede forskningsprosjektet «ForKlima» https://www.sintef.no/projectweb/for-klima/, sier Lysfjord.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 36/2015. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!