- En megler gjorde en verdivurdering før og etter at vi skiftet ut fasaden, og verdiøkningen var større enn det man puttet inn i jobben, sa adm. dir. Jon Karlsen i Glava under en presentasjon på Enovakonferansen.
Et legosystem for bygg
Glava har utviklet et element som er på størrelse med en Europall. Det er et lufttett fasadeelement, med isolasjon og ferdig ytterkledning.
- Vi driver og ser på om ytterskjiktet også kan være solceller, sa Karlsen.
- Vi har utviklet et element som er lett å transportere og lett å montere; et legosystem for bygg.
Pilotfasen i gang
- Vi er nå i den første pilotfasen. Pilotbygget i Askim er et veldig typisk norsk hus fra 70-tallet med stort energibehov. Vi byttet klimaskallet med elementsystemet. Det er på mange måter blitt et helt nytt hus, med et helt annet energibehov, sa Karlsen.
Pilothuset i Askim før Glava monterte nye fasadeelementer. Foto: GlavaHan sier at på denne måten kan vi få spreke moderne hus som gjør noe med energiforbruket. I prinsippet blir det et TEK 17-hus.
- Vi tenker å bruke disse elementene på alle slags bygg. Pilot to er en del av kontorbygget vårt i Askim, sa Karlsen.
-En av de andre pilotene vil bli gjort på Svalbard. Det blir en fin pilot hvor vi kan teste ut dette under skikkelige norske forhold. Til sammen er det snakk om å bygge cirka ti piloter.
 |
| - Vi har hele tiden merket at for en huseier er det å få et nytt klimaskall, eller å spare energi, ikke noe de legger vekt på. De vil ha noe som er sprekt, noe som gjør at de kan vise frem til andre hvor pent huset har blitt, sier adm. dir. Jon Karlsen i |
Det virkelige energiforbruket skjer i eksisterende bygg
- Det har vært en lang reise å utvikle dette. Men vi tror veldig på at det er i eksisterende bygningsmasse vi må ta tak. Vi må gjøre noe for å få ned energiforbruket. Det er behov for å gjøre noe med all den energien vi pøser ut gjennom veggene, sa Karlsen.
- Vi er for så vidt fornøyde med nye tekniske forskrifter som gjør at de nye husene bygges med tykkere vegger, men vi er mest opptatt av de byggene vi har; de som står her nå og bruker masse energi, sa Karlsen. - Det er der det virkelige energiforbruket skjer. 40 prosent av energiforbruket i Norge er i bygg, og brorparten av dette skjer i boliger.
- Om vi strever med å få ned energiforbruket i de nye byggene med fem prosent, som bruker 65 kWh per m2 per år, så betyr det ingenting i det store bildet, sa Karlsen.
- Det er hva vi gjør med byggene som bruker 300-400 kWh per m2 som betyr noe. Det er jo der energien forsvinner.
- Det de fleste gjør når fasaden blir dårlig, er å sette på et nytt lag med planker. Det er en veldig liten del som gjør energioppgraderinger på bygget. Hvordan vi skal få fart på det markedet, er noe vi har fundert mye på, sa Karlsen.
Han sier at de fant ut at de måtte gjøre det lettere, billigere og raskere for folk å få gjort noe med byggene sine.
- Vi begynte å sysle med hvordan vi i all verden skulle få til et nytt klimaskall. Da startet en utviklingsprosess som vi har holdt på med i lang tid.
Bildet viser montering av de nyutviklede fasadeelementene på pilotbygget i Askim. Foto: Glava
Tidligere tenkte de at det handlet om opplæring. Derfor startet Glava i 2009 opp firmaet Boligenøk. De satte også i gang et prosjekt sammen med Enova for å få lært opp håndverkere og energirådgivere.
- Men det skjedde ikke så mye. Folk fortsatte med å rive av kledningen og å montere på ny. De tar seg heller en tur til syden, pusser opp badet eller kjøper seg et nytt kjøkken, enn å gjøre noe med energiforbruket i huset, sa Karlsen.
- De monterer varmepumper i et gammelt, hus hvor varmen fyker ut gjennom veggene, istedenfor å gjøre noe med bygningsskallet.
Vi har hele tiden merket at for en huseier er det å få et nytt klimaskall, eller å spare energi, ikke noe de legger vekt på, sa Karlsen.
- De vil ha noe som er sprekt, noe som gjør at de kan vise frem til andre hvor pent huset har blitt.
