– Det viktigste klimatiltaket dette prosjektet kan bidra med, er å gjennomføre byggeprosjektet på tid og med en kvalitet som gjør at fangsten av 350 000 tonn CO2 årlig kan settes i drift. Samtidig er dette et stort byggeprosjekt med betydelig bruk av betong og stål. Derfor ønsket vi å bidra til ytterligere utslippsreduksjoner ved å bruke en andel sement med nær null utslipp, sier Toril Benum, direktør karbonfangst i Hafslund Celsio, ifølge en pressemelding.
Betong med kraftig kutt i utslipp
Hafslund benytter EvoZero-sement fra Heidelberg Materials i deler av betongen som brukes i utbyggingen. EvoZero produseres med karbonfangst fra sementproduksjon i Brevik i Telemark, og gir nær null utslipp knyttet til selve sementproduksjonen. Globalt står betong for rundt åtte prosent av verdens CO₂-utslipp, mer enn hele luftfarten.
 |
| Toril Benum, direktør karbonfangst i Hafslund Celsio. Foto. Hafslund Celsio |
Med Hafslunds bruk av EvoZero gir dette byggeprosjektet på Klemetsrud en beregnet utslippsbesparelse på om lag 560 tonn CO₂‑ekvivalenter sammenliknet med bruk av bransjestandard betong[1].
– Når vi kan bruke materialer der utslippene er kraftig redusert, og på sikt kan bli netto null, er dette et viktig gjennombrudd. Byggematerialer som stål og sement er de største utslippskildene i et prosjekt som dette, og derfor er dette blant de mest effektive tiltakene vi kan gjøre for å kutte utslipp fra selve byggingen, fortsetter Benum.
Del av statens CO₂-satsing
Hafslund Celsios karbonfangstprosjekt er en del av Langskip, den norske statens storsatsing på fangst og permanent lagring av CO₂ fra industrien. Sommeren 2025 startet Heidelberg Materials som første aktør CO₂-fangst fra sementproduksjon i Norge. Det har åpnet for nye lavutslippsprodukter i bygg- og anleggssektoren. Den fangede CO₂-en transporteres fra Brevik og lagres permanent under Nordsjøen av Northern Lights, et samarbeid mellom Equinor, Shell og Total Energies.
Når karbonfangstanlegget står ferdig i 2029 vil det fjerne store mengder CO₂ fra Oslos avfallshåndtering, og bidra til utvikling av løsninger som kan tas i bruk langt utover hovedstaden.
[1] Besparelsen er beregnet mot bransjereferanse for betong slik denne er definert i Norsk Betongforenings publikasjon NB37, og gjelder klimagassutslipp i produktfasen (A1–A3).
