- Enova støtter de som går foran i teknologiutviklingen og dette prosjektet kan gi oss verdifull kunnskap om klimanøytrale teknologier. Vi må kutte utslippene i industrien og Nuvosils teknologi kan gi både en betydelig reduksjon av energiforbruk og klimagassutslipp, sier markedsdirektør Astrid Lilliestråle i Enova i en pressemelding.

Ny løsning for resirkulering av metallspon

Nuvosil AS har siden oppstarten i 2018 arbeidet med en ny løsning for resirkulering av metallspon. Selskapet har sitt utgangspunkt fra sol-industrien, hvor resirkulering av silisiumspon som genereres ved produksjon av wafere til bruk i solceller/-paneler er en stor utfordring. Selskapet arbeider i dag også med andre små partikkelmetaller, bla aluminium, hvor utfordringene er de samme. Konvensjonell resirkulering er lite effektiv, energiforbruk og CO2-utslipp er høye og virkningsgraden av prosesseen er lave.

- Med lav vekt og stor overflate er metallspon generelt vanskelig å resirkulere med konvensjonell smelteteknologi. Dette fører til at store mengder spon, som har både høy kvalitet, renhet og verdi, i dag tas ut av verdikjedene hvor det genereres og i stedet resirkuleres på måter som er ineffektive, svært energikrevende og hvor verdien av sponet reduseres betraktelig. Det er ikke bærekraftig, lønnsomt – og heller ikke nødvendig, sier Bjørn-Olav Brelin, CEO og medgründer i Nuvosil.

Astrid Lilliestråle, markedsdirektør, Enova SF
Astrid Lilliestråle, markedsdirektør, Enova SF

Resirkulerer uten at metallet smeltes

Sammen med Sintef og NTNU har Nuvosil utviklet en metode hvor man resirkulerer uten at metallet smeltes. Resirkulering skjer i stedet gjennom en ekstruderingsprosess, kalt LER – Low Energy Recycling. Ved bruk av trykk, temperatur og skjærkrefter i ekstruderingskammeret bindes metallpartiklene sammen til et kompakt materiale. Produktet blir en legering av aluminium og silisium som går inn i aluminiumsindustrien, og erstatter primær- og konvensjonelt resirkulert metall.

- Miljømessig er effekten av å bruke særlig resirkulert silisium i stedet for primær-metall betydelig. For en av Nuvosils kunder, et globalt resirkuleringsselskap, utgjør CO2 avtrykket fra primær silisium hele 40% av selskapets samlede utslipp, og det finnes ingen andre kilder for resirkulert silisium i markedet i dag enn prosessen Nuvosil tilbyr, forklarer Brelin og fortsetter: - En grunn til at CO2-utslippet reduseres så mye LER teknologien er at energikilden vi benytter er ren elektrisk kraft, ikke naturgass som ved konvensjonell resirkulering.

Piloten skal forbedres ytterligere

Nuvosil har tidligere bygget en pilot som er i drift ved selskapets test-senter på Sunndalsøra. Gjennom prosjektet som nå er innvilget skal piloten forbedres og forberedes for kommersiell produksjon, i tillegg til at det skal gjennomføres kvalifisering for store norske og internasjonale kunder.

Bjørn-Olav Brelin (CEO, Nuvosil). Foto: Enova
Bjørn-Olav Brelin (CEO, Nuvosil). Foto: Enova

Markedspotensiale

Dersom Nuvosil lykkes, er markedspotensialet for teknologien stort. Allerede i dag genereres det om lag 190.000 tonn sagspon fra solcelleproduksjon årlig, noe som er ventet å vokse betydelig fremover. Mengden aluminiumsskrap er langt høyere, og omfatter alt fra relativt «rent» prosesskrap» til mer forurenset og «skittent» post-consumer skrap så som aluminiumsfolie, brus og ølbokser ol.

- Markedspotensialet for våre produkter er i dag på mellom 500 000 og 750 000 tonn pr år med bearbeidet materiale, og med forventet veksttakt i sol-industrien på ca 10% p.a. gjør teknologien er svært interessant kommersielt, men også fra et miljømessig perspektiv, sier Brelin.

 

Viktig for overgangen til lavutslipssamfunnet

I Enovas mandat ligger det som en premiss at innsatsen skal rettes mot senfase teknologiutvikling og tidlig markedsutvikling. Nuvosils prosjekt faller inn under senfase teknologiutvikling, i det at piloten fortsatt er under utvikling og ennå ikke på markedet.

- Vi som samfunn har et behov for å utvikle og demonstrere energieffektive industriprosesser med null utslipp. Nuvosils prosjekt kan være en teknologi som, når den er ferdig utviklet og testet, på sikt kan tas i bruk av markedet uten støtte, sier Lilliestråle.