Skrevet av Thom Erik Pape, daglig leder i Xella Norge

Byggsektoren står overfor enorme utfordringer når det gjelder å redusere sin klimapåvirkning. For å møte disse kravene brukes livsløpsanalyser (LCA) for å måle og sammenligne byggematerialers klimaavtrykk. Problemet er at dagens rammeverk ofte overser viktige deler av livssyklusen, og diskusjonen har en tendens til å låse seg til snevre og kortsiktige perspektiver.

En av de mest oversette faktorene er karbonatisering – en naturlig prosess der CO₂ bindes i byggematerialer som lettbetong og kalksandstein. Denne prosessen kan redusere det totale klimaavtrykket betydelig.

Å ignorere karbonatisering gir ikke bare et skjevt bilde av byggematerialets faktiske klimapåvirkning, men risikerer også å hindre oss i å utnytte dets potensial i kampen for netto nullutslipp. Det er på tide at bransjen tenker mer helhetlig og inkluderer hele livssyklusen – inkludert fase B1, der karbonatiseringen skjer.

Naturens egen klimakompensasjon

Karbonatisering er en kjemisk reaksjon der karbondioksid fra atmosfæren bindes i kalsiumforbindelser i sementbaserte materialer. Prosessen skjer gradvis gjennom materialets levetid og kan potensielt re-absorbere en betydelig del av CO₂-utslippene som ble frigjort under produksjonen. For enkelte materialer er denne re-absorpsjonen ikke ubetydelig – det kan dreie seg om flere prosent av de opprinnelige utslippene som nøytraliseres.

Til tross for dette inkluderes karbonatisering sjelden i LCA-beregninger som brukes til å sammenligne byggematerialer. Fokuset ligger ofte på produksjon og byggeprosessen, mens bruksfasen ignoreres. Dette snevre perspektivet overser enkelte materialers evne til å bidra til en mer bærekraftig fremtid, samtidig som det gir en urettferdig fordel til materialer som kan virke mer miljøvennlige på kort sikt, men som mangler langsiktig klimanytte.

For å sikre rettferdige sammenligninger mellom byggematerialer må vi ta et helhetlig perspektiv på hele livssyklusen. Det er ikke nok å kun regne utslipp ved produksjon; vi må også ta hensyn til hvordan materialene påvirker klimaet gjennom hele sin levetid. Karbonatisering skjer kontinuerlig i bruksfasen, men fordi denne fasen ofte utelates i LCA-analyser, går vi glipp av en av de viktigste klimamessige fordelene med materialer som lettbetong og kalksandstein.

Dersom vi begynner å inkludere karbonatisering – naturens egen klimakompensasjon – i våre beregninger, kan dette spille en avgjørende rolle i byggsektorens klimaarbeid.

Et opprop for ærlighet og helhetsperspektiv – basert på fakta

Sammen med Niras, Skandinavias ledende rådgivende ingeniørselskap, har vi utarbeidet en rapport basert på modeller og beregninger. Rapporten viser at det finnes store muligheter for å redusere CO₂-utslippene ved å velge riktig veggmateriale og vurdere miljødeklarasjoner med et bredere perspektiv. Niras-rapporten viser også at dersom karbonatisering tas i betraktning, kan byggebransjen ikke bare forlenge levetiden til sine konstruksjoner, men også aktivt redusere CO₂-utslippene gjennom hele byggets livsløp.

Faktisk viser rapporten at klimaavtrykket fra veggkonstruksjoner av Ytong lettbetong og Silka kalksandstein kan reduseres med 24–44 prosent takket være karbonatisering. Er ikke dette et tydelig tegn på faren ved å ta beslutninger basert på feilaktige antakelser? Å ignorere en så vesentlig faktor som karbonatisering betyr at vi går glipp av viktige muligheter til å skape reell klimaeffekt.

Det er på høy tid at karbonatisering får den oppmerksomheten den fortjener som en del av bærekraftige byggestrategier. Vi som bransje må se utover fasene A1–A5 dersom vi virkelig ønsker å gjøre en forskjell – og det må skje så snart som mulig.