Mens Norgespris dominerer strømdebatten, står norske bedrifter i kø for å få tilgang til strømnettet. Det gir alvorlige konsekvenser for norsk næringsliv.
Var du klar over at så mange som to av tre bedrifter som søker om nettilgang for kraft får avslag fordi det ikke er tilgjengelig kapasitet i strømnettet de neste ti årene?
Til tross for at kraftetterspørselen er høy i alle næringer, og aller høyest i industrien, har NHO-direktør Ole Erik Almlid påpekt at mange bedrifter får avslag på tilknytning til strømnettet grunnet manglende kapasitet. «Kraftkartet viser at Norge står overfor et prekært og omfattende kraftbehov», ifølge Almlid og NHO.
Dette skjer til tross for at fjorårets strømproduksjon i Norge var på rekordhøye 157,2 TWh. Problemet er imidlertid ikke produksjonen, men flaskehalsene i nettet – det vil si at strømmen ikke kan overføres dit behovet er, fordi kapasiteten i ledningsnettet er for lav. Selv om nettselskapene formelt har tilknytningsplikt, mangler den fysiske kapasiteten til å oppfylle den. Samtidig vokser konsesjonskøen, og det tar ofte 7 til 10 år fra et kraftnettprosjekt omsøkes til det står ferdig.
I mellomtiden settes verdiskapingen på vent. Et eksempel er industriparken Herøya i Porsgrunn, der 80 bedrifter bekymrer seg for at hundrevis av arbeidsplasser kan gå tapt og flere hundre millioner kroner i verdiskaping glipper. Situasjonen er den samme i Fredrikstad.
Ser vi på eksempelvis den kraftforedlende industrien, eksporterer denne for nærmere 200 milliarder kroner alene – over halvparten av all tradisjonell industriell eksport fra Norge. Den sysselsetter rundt 17 000 personer direkte, og opp mot 40 000 når man inkluderer ringvirkningene. Mange av disse arbeidsplassene finnes på små steder som Sunndalsøra, Årdal og Mosjøen, der hele lokalsamfunn er bygget rundt kraftkrevende industri. Uten nok krafttilgang handler det ikke bare om verdiskaping, men også livsgrunnlaget i en rekke norske bygder.
Regjeringen har lansert et mål om å øke eksporten utenom olje og gass med 50 prosent innen 2030. Samtidig forventes nærmere en tredobling av kraftetterspørselen i Norge innen 2050. I mars lanserte Regjeringen Kraftløftet, et veikart for raskere kraftutbygging og styrket nettkapasitet. Det er et viktig steg, men klarer de å sette kraft bak festtaler og ambisjoner?
Vi vil aldri realisere målet om at Norge skal bli en grønn industrigigant dersom vi ikke kan levere strøm nok til bedrifter som ønsker å oppskalere og innovere. Elektrifisering, batteri- og hydrogenproduksjon og datasentre, men også mer tradisjonell, kraftkrevende industri som smelteverk og kunstgjødselproduksjon, trenger raskere konsesjonsbehandling.
Regjeringen har gitt oss et kraftløfte. Men et løfte er ikke nok når industrien står i kø for å få strøm.
