- Det ligger et enormt stort sparepotensial når det kommer til energiforbruk i svømmeanlegg i Norge i dag, sier doktorgradsstipendiat Wolfgang Kampel ved NTNU til forskning.no.
- Årlig kan en redusere forbruket på rundt 28 prosent, eller 250 GWh.
- Utviklingen innen energisparende tiltak i andre bygninger har vært stor, og i dag finnes det mange løsninger til vanlige hus og leiligheter, men det har vært gjort lite med idrettsanlegg, og spesielt svømmeanlegg, sier overingeniør Bjørn Aas ved NTNU til forskning.no.
Energiforbruk varierer fra 1 000 kWh til 11 000 kWh per m² vannflate
Sammenlignet med folketallet, har Norge et stort antall svømmeanlegg. Disse har også stor spredning i alder, utforming og teknisk tilstand.
- Siden de fleste norske svømmeanleggene i dag er relativt gamle med en gjennomsnittsalder på 37 år, er også bygningene preget av dette, sier Kampel.
- Det er cirka 450 av de som har en konstruksjon og teknologi som rett og slett ikke er oppdatert.
Utifra tallene som kom inn, ble svømmeanleggene delt inn i tre grupper. Den første kategorien inneholder anlegg mindre enn 300 kvadratmeter, den andre kategorien er anlegg mellom 301 og 600 kvadratmeter og den siste over 601 kvadratmeter. De minste er generelt sett skolebasseng, mens de i den største kategorien er spa og ulike badeanlegg. I tillegg ble det sett nærmere på alder til de ulike svømmeanleggene.
Resultatene viste at energiforbruket var svært forskjelling i ulike bygninger. Det laveste var under 1 000 kWh per kvadratmeter vannflate per år, mens det høyeste lå på nesten 11 000 kWh/per kvadratmeter vannflate per år.
Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 28/2013. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!
