Dette skriver Zero på sine nettsider.
Det er 56.177 idretts- og nærmiljøanlegg i Norge, der 9.200 idrettslag driver aktivitet hver eneste dag. Anleggene krever mye energi, som fører til høye strømregninger for idrettslagene og legger beslag på kraft som ellers kan brukes i den grønne omstillingen.
– Mange steder i Norge er det så fullt i strømnettet at det ikke er mulig å starte ny virksomhet eller for industri å sette i gang klimatiltak. Løsningen er energieffektivisering og lokal energiproduksjon, sier Stig Schjølset, fagsjef i Miljøstiftelsen ZERO.
Skal få fart på energieffektivisering i idrettsanlegg
Tirsdag 12. mars arrangerte ZERO og Norges idrettsforbund avspark for prosjektet Energi- og klimasmarte idrettsanlegg på Sentralen i Oslo, der interesserte næringslivs- og idrettsaktører var til stede. Målet med prosjektet er å støtte energieffektivisering og lokal energiproduksjon i idrettsanlegg, gjennom å utvikle verktøy, finne nye finansieringsmetoder, spre kunnskap og styrke kompetansen i idretten og blant anleggseiere, samt å foreslå nye tiltak.
Blant annet legges det ut veiledere og verktøy på nettsiden Grønt lag.
– Vi er utrolige glade for å få med Idrettsforbundet og idrettsbevegelsen på dette, sier Schjølset.
Fordi idretten i stor grad er basert på frivillighet, med økende forskjeller, skal prosjektet peke på hvilke tiltak som kan lønne seg for det enkelte idrettslag. For noen kan etterisolering og utskifting av vinduer i gamle klubbhus utgjøre en stor forskjell, for andre kan det lønne seg å montere store solcelleanlegg på taket av idrettshallen.
Prosjektet er støttet av Sparebankstiftelsen DNB, men jakter flere partnere som kan støtte prosjektet økonomisk og med verdifull kompetanse.
Tar klimagrep for å sikre idrettsglede for all framtid
Dagfrid Forberg, leder for breddeidrett, organisasjon og utvikling i Norges idrettsforbund, fortalte tirsdag om hvordan de jobber med energi og klima.
– Vi skal sørge for idrettsglede for alle, for alltid, for mange generasjoner fremover i tid. Idretten skal halvere utslippene til 2030, og passe på arealbruken når de bygger nye idrettsanlegg, oppsummerer hun.
Det er særlig to områder der idretten fører til store avtrykk: ressursbruk og idrettsanlegg.
– Energismarte idrettsanlegg er vårt viktigste tiltak på anleggssiden nå. Det som skjedde i 2022, med den store endringen i energimarkedet og strømregninger som skjøt i været, fikk alarmen til å gå i idrettslagene. Vi må se på hvordan vi kan senke strømkostnadene, redusere energibruken og miljøavtrykket vårt.
Forberg håper prosjektet kan få på plass gode modeller for finansiering, så det ikke blir idrettslagene alene som må ta de store investeringskostnadene.
– Isteden må vi finne måter å samarbeide med næringslivet, finansnæringen, nettselskaper, strømselskaper og det offentlige, sier hun.
