Hallen ble tatt i bruk ved skolestart 2015 og offisielt innviet 7. september. Bygget inneholder lokaler for SFO og skole med fire klasserom og en idrettshall, og har et bruttoareal på 3 460 m2. Hallen ligger vegg i vegg med Nøkleby skole.

- Vi beregnet en  “blågrønn faktor” i byggeprosjektet, sier sivilingeniør og prosjektleder Nina Stene Wilhelmsen i Fredrikstad kommune. - Det vil si hvor mye det var av vannspeil og grønne arealer på tomta fra før.

- Det var viktig å opprettholde den  “blågrønne faktoren” da bygget sto ferdig. Det gjorde vi ved å infiltrere, forsinke og fordrøye regnvannet, sier Wilhelmsen. 

-Målet er å infiltrere ettårsflommen, forsinke og fordrøye tiårsflommen, og deretter sørge for de åpne flomveiene for hundreårsflommen.Vi skal ikke  “pushe” vannet ut på et sprengt overvannsnett, sier Wilhelmsen.

For å oppnå dette er det plantet sedumplanter på taket, anlagt regnbedd i skolegården og lagt gressarmering på parkeringsplassen.

- Plantene skal sørge for at ikke alt dumper ned i avløpet på én gang. Men, taket blir jo mettet på et tidspunkt det også, og da kommer vannet ut av taknedløpene og renner ned i regnbeddene, sier Wilhelmsen.

Når Sedumtaket blir mettet med vann, kommer vannet ut av taknedløpene og renner ned i regnbeddet. Foto: EnergiAktuelt

Regnbed er bed som tåler vann og som forsinker og fordrøyer vannet, i stedet for at vannet går rett ut i rørene og kommer sammen med alt det andre vannet i en flomtopp. 

- Et taknedløp fra den gamle skolen er også koblet til her, sier Wilhelmsen.

At kommunen gjør dette tiltaket har også med at overvannsnettet er sprengt fra før. - Da kan man diskutere merkostnadene ved å infiltrere og forsinke vannet kontra å skifte ut eksisterende overvannsledninger og øke dimensjonen på dem, sier Wilhelmsen. 

- Er det den veien vi vil gå, eller skal vi prøve å løse problemet der det oppstår og da ikke sende vannet ut på rør slik som vi tradisjonelt har gjort?

På parkeringsplassen er det arealer med gressarmering. Det er
gummimatter der man sår gress, i stedet for å legge asfalt. Foto: EnergiAktuelt


Det er det letteste sedumtaket som er lagt på Lislebyhallen. - Når det har regnet, skal det ikke veie mer enn vannmettet takstein, sier Wilhelmsen. - Hvis du sammenligner med å legge takstein, så er det ikke ekstrautgifter til en sterkere konstruksjon.

- Sedumtaket beskytter også taket som ligger under, på en annen måte. Det gjør blant annet at taket under ikke blir utsatt for UV-stråling, temperatursvingninger og annen belastning som forrringer levetiden til takbelegget, sier hun.

Kortreist honning på SFO

- Målet er at en av klassene på skolen skal være med og ta ansvar for det grønne taket. Vi har også snakket om å plassere bikuber på taket. Bier er jo utrydningstruet, og om noen år vil kanskje barna på SFO kunne spise kortreist honning, sier Wilhelmsen.

På parkeringsplassen er det arealer med gressarmering. Det vil si gummimatter der man sår gress, i stedet for å legge asfalt.

- Dette er også gjort for å infiltrere regnvannet, sier Wilhelmsen.

Led-belysning

- All belysning inne og ute er LED. Selve hallen og tribunen varmes opp via ventilasjonsanlegget, mens øvrige arealer på plan 1 har vannbåren gulvvarme og plan 2 har radiatorer, sier Wilhelmsen.

Varmepumpe og 22 energibrønner

Den tidligere oljetanken på Nøkleby skole er nå skiftet ut med en varmepumpe på 350 kW. Den leverer varme både til Nøkleby skole og den nye Lislebyhallen. - Det er boret 22 energibrønner på cirka 300 meters dybde på nedsiden av skolen, sier stabsleder på bygg og eiendom, Espen Andersen, i Fredrikstad kommune. – Som spisslast brukes elektrisitet. Der har vi en effekt på 225 kW.

De kommunale byggene til Fredrikstad kommune bruker nå under én prosent fossil olje. Her er stabsleder på bygg og eiendom, Espen Andersen, i energisentralen på Nøkleby skole, hvor oljefyren er skiftet ut med en varmepumpe på 350 kW. Foto: Tekniske Nyheter

Det totale energiforbruket for både skolen og hallen er på cirka 782 000 kWh. Beregnet energiforbruk for hallen er på cirka 240 000 kWh per år. - Ved å montere inn varmepumpen, er det beregnet en besparelse på cirka 470 000 kWh per år, sier Andersen.

Varmepumpen vil i perioder arbeide med høye utgående vanntemperaturer, helt opp mot 65 grader. 

-Skolen var høytemperert fra før, så da gjorde vi det i stedet for å skifte ute alt av rør og radiatorer, sier Andersen.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 28/2015. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!