Dette melder Energiforsk.
– Mer strømproduksjon gir generelt lavere priser, uavhengig av kraftslag, og selv relativt små tilskudd kan senke prisene. Denne rapporten viser størrelsesordenen på hvordan Skånes strømpriser ville blitt påvirket av økt strømproduksjon, sier Energiforsks prosjektleder Mikael Karlsson.
Rapporten besvarer det hypotetiske spørsmålet: Hvordan ville strømprisen i prisområde 4 sett ut dersom mer vindkraft eller solkraft hadde vært på plass i løpet av 2024 og 2025?
Seks utbyggingsscenarier for ny vindkraft og solkraft i prisområde 4 er analysert. Resultatene gjelder den lastvektede strømprisen, altså en gjennomsnittspris der timer med høyt forbruk vektes tyngre, fordi dette gjenspeiler hva strømkundene faktisk betaler. Den lastvektede strømprisen i prisområde 4 var 60 øre per kWh i 2024 og 72 øre per kWh i 2025.
Resultatene er:
- En havbasert vindpark på størrelse med Kriegers Flak (om lag 650 MW og 2 TWh per år) ville ha senket prisen med 2,2 øre per kWh i 2024 og 2,6 øre per kWh i 2025, tilsvarende knapt 4 prosent begge år.
- To slike vindparker (1 300 MW og 4 TWh per år) ville ha senket prisen med henholdsvis 5,6 og 6,8 øre per kWh, tilsvarende litt over 9 prosent.
- Oppgradering (repowering) av Skånes landbaserte vindkraft, der eldre vindturbiner erstattes med nye, større og mer effektive turbiner, (om lag 650–700 MW og 1,7 TWh per år) ville ha senket prisen med henholdsvis 1,3 og 2,2 øre per kWh i 2025, tilsvarende 2 til 3 prosent.
- Havvind og landvind i kombinasjon (650 MW havvind og 650–700 MW landvind, totalt 4 TWh per år) ville ha senket prisen med henholdsvis 4,7 og 5,8 øre per kWh, tilsvarende 8 prosent.
- Ny solkraft (1 GW og 1 TWh per år) ville ha senket prisen med henholdsvis 0,3 og 0,2 øre per kWh, tilsvarende knapt 1 prosent.
- Ny solkraft (2 GW og 2 TWh per år) ville ha senket prisen med henholdsvis 1,0 og 0,7 øre per kWh.
– Denne analysen viser at mer lokal strømproduksjon kan gjøre en reell forskjell for strømprisene i Sør-Sverige. Resultatene peker på at økt vindkraft i Skåne ikke bare kan bidra til lavere strømkostnader for husholdninger og bedrifter, men også skape bedre forutsetninger for investeringer, elektrifisering og vekst i regionen. For å styrke forsyningssikkerheten og kraftsystemets robusthet på lengre sikt, trengs det samtidig mer regulerbar produksjon, utbygging av strømnettet og videre investeringer i energisystemet, sier Jens Sörvik, leder for grønn omstilling og friluftsliv innen regional utvikling i Region Skåne.
For en elektrisk oppvarmet enebolig med et forbruk på 20 000 kWh i året tilsvarer det største havvindscenariet om lag 1 400 til 1 700 kroner i lavere årlige kostnader.
At havvinden gir størst utslag, skyldes produksjonsmønsteret.
– Havvind har flere fullasttimer enn landvind, altså mer strømproduksjon per installert effekt. Den leverer strøm i en større del av året, inkludert kalde og mørke vinterdøgn når etterspørselen er høy og prisene er på sitt høyeste, sier Mikael Karlsson.
Solkraft har motsatte egenskaper: Den produserer mest midt på dagen i sommerhalvåret, når strømprisen i gjennomsnitt lå rundt 20 øre per kWh. Her er effekten stor. To gigawatt solkraft senker prisen midt på sommerdager med 5,1 øre per kWh i 2024, tilsvarende mer enn en fjerdedel av prisnivået. Likevel blir effekten på den lastvektede årsgjennomsnittsprisen liten.
Rapporten er en analyse av hvordan strømprisen ville sett ut i 2024 og 2025 dersom mer væravhengig kraftproduksjon hadde vært tilgjengelig. Den er ikke en prognose for hvordan markedet vil utvikle seg på lengre sikt.
Prispåvirkningen er konsentrert til et begrenset antall timer, først og fremst når den væravhengige kraften selv produserer mye. Dette forklarer også hvorfor produksjonens egen konkurranseevne svekkes når tilbudet øker. Vindkraftens verdifaktor ville ligget på om lag 74 til 84 prosent, mens solkraftens ville falt til om lag 54 til 60 prosent som følge av en sterkere kannibaliseringseffekt.
Et økt tilbud i prisområde 4 tas i første rekke opp gjennom eksport til kontinentet og senker prisen hovedsakelig ved at eksportkapasiteten oftere utnyttes fullt ut, slik at priskoblingen mot kontinentet brytes flere timer. Dernest reduseres behovet for import fra prisområde 3. Tilskudd av ny produksjon reduserer dermed ikke muligheten for import. Overføringskapasiteten er uendret og kan utnyttes fullt ut når den lokale produksjonen er lav.
