Dette melder Statsbygg.
– 3D-print i betong gir lavere materialforbruk, mindre avfall og økt automatisering. Dette er miljømessig viktig, men det gir også nye muligheter for arkitektur, design og stedstilpassede løsninger. Det handler ikke bare om nye konstruksjoner og nye materialer, men om nye måter å planlegge, prosjektere og bygge på, sier administrerende direktør Øystein Børmer i Statsbygg etter å ha åpnet broen denne uka.
Innovasjonsprosjektet gjennomføres i forbindelse med byggeprosjektet NTNU Campussamling, der Statsbygg samler store deler av universitetets virksomhet rundt Gløshaugen.
Selve innovasjonsarbeidene startet i mai på en midlertidig byggeplass rett foran NTNUs historiske hovedbygning. I løpet av noen uker ble det printet betongelementer som ble satt sammen til en bro. Det ble også printet en trapp og tre fundamenter til lyktestolper.
– Selve gjennomføringen var svært vellykket! En viktig del av prosjektet er å finne ut hvordan teknologien fungerer under norske forhold. Nå gleder vi oss til å se hvordan broen, trappa og fundamentene klarer seg i trøndersk vær og vind, og med stor flyt av studenter og ansatte, sier prosjektdirektør Johan Arnt Vatnan for NTNU Campussamling.
Kan tenke verdikjeden på nytt
Selv om broen er et synlig resultat av et innovasjonsprosjekt, handler den viktigste læringen om noe langt større enn selve 3D-printeren, understreker Statsbyggs direktør for strategi og utvikling, Cathrine Mørch:
– Teknologien viser hvordan materialutvikling, ny teknologistøtte i prosjektering, 3D-print i produksjon og kvalitetssikring kan kobles sammen på nye måter. Forskning peker på et betydelig potensial for redusert materialbruk, lavere kostnader og vesentlig lavere klimagassutslipp.
– De største gevinstene ligger ikke i 3D-printeren alene, men i samspillet mellom design, materialer og produksjon. Skal vi realisere potensialet, må bygg prosjekteres for de nye produksjonsmetodene fra starten av, legger hun til.
Prosjektet utfordrer samtidig etablerte arbeidsformer i byggenæringen. Nye teknologier gjør det mulig å optimalisere konstruksjoner, automatisere deler av produksjonen og utvikle løsninger som tidligere har vært vanskelige eller umulige å bygge. Det reiser også nye spørsmål om ansvar, kontrakter, kvalitetskrav og samhandling i verdikjeden.
– Dette handler egentlig veldig lite om å 3D-printe en bro. Det handler om hvordan teknologi gjør det mulig å tenke hele verdikjeden på nytt, fra utvikling av materialer til ferdig byggverk, sier Mørch.
