Dette melder Teknologisk Institut.

Når halm og andre planterester først brukes til energi og deretter føres tilbake til jorden, kan det både gi grønn energi og lagre mer karbon i jorden. Også i et varmere klima. Det viser en ny europeisk studie på tvers av 27 land, som nylig er publisert i det internasjonale tidsskriftet Soil Security. Bak studien står blant andre Teknologisk Institut, Aarhus Universitet og Københavns Universitet i prosjektet SCOPO.

Dobbelt gevinst: Energi og karbonlagring

– Behandlede planterester viser et større potensial for karbonlagring enn ubehandlede rester, fordi de brytes ned langsommere i jorden. Det gir en mulighet for både å produsere energi og bygge opp karbon i jorden, sier Arezoo Taghizadeh-Toosi, faglig leder ved Teknologisk Institut.

Jordbruksjord i Europa inneholder betydelige mengder organisk karbon, og dette har avgjørende betydning for jordens fruktbarhet, biologiske mangfold og matproduksjon. Selv små endringer i jordens karboninnhold kan påvirke klimaet.

I mange europeiske jordbruksområder er innholdet av organisk karbon fallende, noe som ifølge forskerne skaper bekymring. EU har satt bindende mål om å øke karbonbindingen i jord innen 2030 og oppnå netto nullutslipp i 2050. Her kan håndtering av planterester spille en viktig rolle.

Fire strategier analysert

I prosjektet SCOPO – The potential of carbon sequestration in a cost-effective EU climate policy – har Teknologisk Institut sammen med Aarhus Universitet, Københavns Universitet, Universität Hamburg og andre partnere undersøkt hvordan ulike måter å håndtere planterester på påvirker karboninnholdet i jorden. Undersøkelsen er finansiert av Det Frie Forskningsråd.

Forskerne har analysert fire ulike strategier for håndtering av halm og planterester. Den første strategien innebærer at all halm og alle rester fjernes. Den andre strategien går ut på å fjerne halvparten av restene og pløye resten ned i jorden. I den tredje strategien fjernes bare en mindre del til energiformål, mens resten blir liggende. Den fjerde strategien bruker alle planterester til produksjon av biogass, hvor den av-gassede biomassen – såkalt digestat – deretter føres tilbake til jorden.

Resultatene viser at behandlede planterester – særlig etter biogassproduksjon – øker karbonlagringen mer enn ubehandlede rester, fordi karbonet blir mer stabilt og brytes ned langsommere.

Positiv effekt til tross for klimaendringer

Studien viser at en forventet temperaturstigning på to grader celsius frem mot 2050 vil redusere, men ikke fjerne, den positive effekten av behandlede planterester.

– Våre simuleringer peker på at en temperaturøkning vil fremskynde nedbrytningen av organisk materiale i jorden og dermed bremse oppbyggingen av karbon. Men selv i et varmere klima vil strategier med behandlede planterester kunne bidra positivt, forklarer Svend Vendelbo Nielsen, seniorspesialist ved Teknologisk Institut.

Størst potensial i områder med lite karbon

Studien simulerer langsiktige endringer i karbonlagring basert på felles europeiske data om jordtyper, vekster og klima. Analysene viser at dagens karboninnhold i jorden er den viktigste faktoren for hvor mye ekstra karbon som kan lagres fremover. Land og regioner med lavt innhold av organisk karbon har derfor det største potensialet.

Behov for videre forskning og samarbeid

Selv om undersøkelsen viser lovende muligheter, understreker forskerne at det trengs ytterligere studier av blant annet økonomiske og teknologiske forhold samt livssyklusanalyser. I tillegg er det viktig å ta hensyn til lokale jord-, klima- og sosioøkonomiske forhold.

– Vi har vist et potensial, men det er fortsatt behov for mer kunnskap om hvordan disse strategiene fungerer under ulike europeiske forhold. Det krever samarbeid på tvers av land og sektorer, sier Arezoo Taghizadeh-Toosi.