Dette skriver NIBIO på sine nettsider.

Den norske vekstsesongen er relativt kort, og mange kan nok kjenne på at våren er en litt frustrerende tid. Sola begynner å titte fram og temperaturen i lufta stiger. Likevel tar det lang tid før jorda er varm nok til å dyrke i. Dette vil Carolina Palma, forsker ved NIBIO Særheim på Jæren, gjøre noe med. Hun vil undersøke om jorda kan varmes opp for å forlenge vekstsesongen.

Varmer opp jorda med overskuddsvarme

Til vanlig jobber Palma med varmekrevende vekster, som avokado, i veksthus. Der er hun med på å undersøke hvordan vi kan bruke overskuddsvarme fra industrien til å varme opp veksthusene, i stedet for å bruke strøm eller gass. Forskeren ser også andre arenaer der overskuddsvarme kan brukes.

– Overskuddsvarme fra industrien kan brukes ute, så vel som inne, forklarer hun.

Industri som genererer mye varme, slik som datasentre, bruker kaldt vann til nedkjøling. Dette varmer opp vannet, som ofte blir sluppet ut i fjord eller hav, eller til luft som vanndamp.

– Et bedre alternativ kan være å lede vannet inn i veksthus, eller i rør under jorda. Ved å lede vannet under jorda kan vi øke jordtemperaturen litt, slik at vekstsesongen kan starte litt tidligere, forklarer Palma.

Det varme vannet kan også holde jordtemperaturen oppe utover høsten.

– Vi tror det er mulig å forlenge den norske sesongen for grønnsaker med noen uker på våren, og noen uker på høsten. Dette kan være nok til å plante og høste grønnsaker som brokkoli to ganger i én sesong.

I dag er den norske grønnsaksmarkedet i stor grad avhengig av import. Om lag halvparten av grønnsakene nordmenn spiser, kommer fra andre land.

– Oppvarming av jorda kan være et stort framskritt for å gjøre oss mer selvforsynte med norske grønnsaker, mener forskeren.

– Det kan også gi økt produksjon av grønnsaker i nord, der vekstsesongen er enda kortere.

For å varme opp jorda blir rør for varmt vann gravd ned. Foto: Carolina Palma / NIBIO

Mer og flere norske grønnsaker

Oppvarming av jorda gjør det ikke bare mulig å dyrke mer grønnsaker. Det kan også åpne døra for å kunne dyrke flere typer grønnsaker i Norge.

På NIBIO Landvik i Grimstad har de i flere år arbeidet med å dyrke søtpotet på friland. Forsker Emilie Sandell har jobbet med sortsforsøk i søtpotet.

– Det er absolutt mulig å dyrke søtpotet i Norge med duk, men det er ikke alle sortene som vokser like godt. De sortene vi har størst suksess med er patenterte og dyre, og dette gjør produksjonen nokså kostbar.

Ved å varme opp jorda ser Sandell muligheter for å redusere kostnadene ved å dyrke søtpotet.

– Med oppvarming av jorda vil det kanskje være mulig å dyrke sorter i Norge som ikke er patenterte. Det vil gi sterkt reduserte kostnader!

Palma har gjort forsøk med dyrking av søtpotet i oppvarmet jord på Jæren, og resultatene er lovende.

– Søtpotetene dyrket i oppvarmet jord var store og flotte, akkurat som de du finner i butikken.

Sandell er likevel tydelig på at det finnes flere utfordringer ved å dyrke nye vekster som søtpotet enn de rent tekniske.

– Det kan være dyrt å etablere en ny grønnsakskultur i landet, og det stiller krav til betalingsviljen hos forbrukeren. Jeg tror mange av utfordringene med å få produsert flere typer norske grønnsaker ligger i markedet.

Ved å varme opp jorda håper forskerne å kunne redusere kostnadene knyttet til å dyrke søtpotet i Norge. Foto: Maria Hærte / NIBIO

Flere uavklarte spørsmål

Det er en del arbeid som gjenstår før norske bønder kan ta i bruk oppvarming av jorda. Flere viktige spørsmål må avklares først.

– Jorda er noe av det viktigste vi har for matproduksjonen vår. Derfor må vi vite hvordan den blir påvirket av oppvarmingen, forklarer Palma.

– Hva skjer for eksempel med mikrolivet i jorda ved oppvarming? Blir jordstrukturen endret? Vil kvaliteten på jorda bli dårligere etter noen år med oppvarming? Dette er spørsmål vi må finne svar på.

Palma forklarer at det også er praktiske faktorer som må studeres.

– Vil rørene under jorda tåle at en traktor kjører på jorda? Og hvor mye vil dette koste for bonden?

Palma håper å få mulighet til å svare på disse spørsmålene.

– Spørsmålene er mange, men potensialet er stort. Både for norsk selvforsyning og for det norske grønnsaksmarkedet.