– Årlig går det 400 GWh spillvarme tapt kun i Kristiansand. Samtidig trenger vi mer effekt i vårt fjernvarmenett i Kristiansand for å kunne levere varme til kundene våre, sa prosjektleder Bendik Høye da han presenterte prosjektet sammen med daglig leder i Å Energi Varme, Andreas Storbukås.

– Vi har søkt om økt nettkapasitet, blant annet om 15 MW til en ny elkjel. Men det er ikke tilgjengelig nettkapasitet for å få dette til, sa Høye.

– Når vi ikke får tilgang på energi for å kunne levere den energien vi trenger, så må vi finne andre løsninger på dette.

”Blått batteri” ble løsningen

Midt inne i fjellet på Odderøya ligger det seks enorme tanker. De står i en fjellhall som er sprengt 200 meter inn i fjellet. Tankene består av 12 millimeter panserstål, er 30 meter høye og den største er 19 meter bred. De tilsvarer 150 000 varmtvannsberedere.

– Tankene har vært brukt til å lagre olje fra den kalde krigen. De ble tømt for 13 år siden og rengjort, og de står nå klare til gjenbruk, sa Storbukås.

– I disse tankene er det mulig å lagre mye av den varmen som i dag går tapt. Kristiansand trenger mest varme når det er kaldt ute. Men mye av energien produseres når vi ikke trenger det. Og dermed går den energien tapt. Utfordringen er å ta vare på den, sa Høye.

– Varmt vann er fra naturen av, det beste middelet til å lagre energi. Tankene står inne i fjellet i dag. Vi kan ta dem i bruk uten naturinngrep, og bruke dem som en stor varmtvannsbereder som vi fyller opp når byen har overskudd av energi. Og tappe dem ut igjen når byen har behov for energi.

– Denne varmen kan vi bruke der den trengs som mest. I gatene, på fotballbaner eller hjemme hos folk. Og når samfunnet settes på prøve, så er det den samme varmen som utgjør den store forskjellen, sa Storbukås.

– I en beredskapssituasjon, hvis Kristiansand skulle bli uten strøm, så vil dette batteriet kunne levere ut varme i inntil to uker, sa han.

 – I tillegg vil dette batteriet gi en stor fordel både for klima og for drift. Nærheten til sjøen gjør at vi kan doble kjølekapasiteten til byen. Vi har gjort beregninger som viser at vi kan klare å utnytte spillvarmen med så mye som 8 GWh. Det vil igjen redusere bruken av bioolje med cirka 6 GWh per år, og bidra til mer stabil drift i fjernvarmesystemet, sa Storbukås.

Prosjektet ”Blått batteri” viser hvordan gårdagens infrastruktur kan bli en viktig del av fremtidens energisystem.

– Det handler om å gjenbruke den infrastrukturen og de tankene som allerede er der, og det fjellanlegget som er der. Og det handler om å ta i bruk den energien som allerede er der, sa Storbukås.

Ved å få tilgang på dette anlegget vil det være lønnsomt å levere fjernvarme i nye områder og bydeler.

– Legger vi fem kilometer med rør, så kan vi forsyne et kundegrunnlag som vi allerede har med spillvarme i stedet for bioenergi. Vi kan erstatte biovirke og bioolje, sa Storbukås.

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 8/2026.  Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!