ESA har ansvaret for å overvåke at EØS-landene Island, Liechtenstein og Norge overholder sine forpliktelser etter EØS avtalen, herunder tildeling av statsstøtte. ESAs beslutning ble tatt samtidig med Europakommisjonen, som godkjente 35 prosjekter i 13 EU-land i dag.
– ESAs godkjennelse er svært gledelig og bekrefter at de to norske prosjektene innenfor IPCEI hydrogen er særdeles innovative og at de vil være viktige i en felles europeisk verdikjede, sier Nils Kristian Nakstad, administrerende direktør i Enova i en pressemelding.
Bred satsing innenfor hydrogenteknologi
Enova støttet de to selskapene i desember i fjor med til sammen 743 millioner kroner. Hydrogen anses som en viktig del av løsningen for 2050. Enova skal bidra til den nødvendige teknologiutviklingen for å ta Norge til lavutslippssamfunnet i 2050 og utviklingen av null- og lavutslippsteknologi i industrielle prosesser prioriteres høyt.
Nullutslipps ammoniakkanlegg
Horisont Energi AS fikk 482 millioner kroner for å bygge det første storskala produksjonsanlegget for utslippsfri ammoniakk i Europa – Barents Blue Project. Dette vil være såkalt blå ammoniakk som er produsert fra naturgass, men med CO₂-håndtering. Equinor og Vår Energi er partnere i prosjektet som vil demonstrere nye teknologier tilpasset storskala lavutslipps ammoniakkproduksjon. Partene skal opprette et nytt selskap – Barents Blue Project, som skal drifte IPCEI-prosjektet videre.
Hydrogen som reduksjonsmiddel
Tizir Titanium & Iron AS fikk 261 millioner kroner i støtte for å utvikle teknologi som kan erstatte 85 prosent av kullforbruket med hydrogen. Selskapet vil være det første i verden som bruker hydrogen som reduksjonsmiddel i denne prosessen.
– Veien mot nullutslippsframtida krever store klima- og industripolitiske grep, og tiden er nå inne for en dyp dekarbonisering av hele økonomien. Vi skal kutte norske utslipp og bygge opp nye grønne næringer i rask fart, slik regjeringen legger opp til i sitt grønne industriløft. Da er vi avhengige av aktører som satser på løsninger som bidrar til å kutte utslipp og skape jobber. De to hydrogenprosjektene som nå også er godkjent av ESA er gode eksempler på nettopp dette, og de viser på en god måte hvordan Enova fungerer som fødselshjelp for å få ny klimavennlig teknologi ut i markedet, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
IPCEI skal styrke Europas konkurranseevne
IPCEI er forkortelse for Important Projects of Common European Interest. Her samles innovative prosjekter på utvalgte industrielle områder som krever koordinert innsats på tvers av landegrensene. Prosjektene skal fremme investeringer i Europa og på sikt styrke Europas konkurranseevne. Norge har valgt å slutte seg til IPCEI Hydrogen og her har Enova ansvaret for å forvalte den norske deltagelsen.
– Vi skal nå fortsette den gode dialogen vi allerede har med de to selskapene slik at de får den best mulige oppfølgingen videre. Begge prosjektene bidrar med vesentlig innovasjon innenfor klimateknologi og hydrogenområdet. Prosjektene vil kunne gi store ringvirkninger for andre som ønsker å ta i bruk disse eller liknende teknologier, og dermed hjelpe oss i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Koblingen mot IPCEI Hydrogen og andre viktige prosjekter i Europa vil bli særlig viktig for å bidra til spredning av resultater fra prosjektene, sier Arve Solheim, markedssjef i Enova.
