Nesten halvparten av lukkede anlegg i Norge har dårligere væskekvalitet enn anbefalt

Dette viser ferske tall fra "Inspektor», en digital plattform for oppfølging og overvåking av væskekvalitet levert av Kompa.

I 2021 utførte Kompa vannbehandlingskontroll på Hallagerbakken skole i Oslo. Det førte til at skolen fikk varmen tilbake i radiatorene.

– Det er ofte ikke så vanskelig å fikse slike problemer, når man vet hvordan. Det er her Kompa kommer inn. Vi ser raskt hva som er problemet, samt hva som må gjøres for både å fikse det og sikre optimal drift videre, sier Van Ha Doan, seniorrådgiver i Kompa.

Vannbåren varme trenger rent vann

De fleste skoler og offentlige bygg i Norge benytter vannbåren varme som varmekilde. Både varmen i radiatorene og luften via ventilasjonsanlegget påvirkes av varmeanleggets effektivitet. Selv om det kan høres ut som en selvfølge at vannbårne varmeanlegg må ha rent vann for å fungere optimalt, er det få som sørger for å opprettholde vannkvaliteten i anlegget som en del av den daglige driften.

Til dels kan det skyldes at dette tross alt er kompliserte oppgaver som driftere og vaktmestere ofte må innhente ekstern bistand til.

På bildet fra venstre: Sumera Faheem, avdelingsleder i Kompa; Van Ha Doan, seniorrådgiver i Kompa, og John Myrlund, rektor på Hallagerbakken skole. Foto: Kompa

Kalde klasserom

– Det var ofte kaldt på skolen, sier rektor John Myrlund på Hallagerbakken skole, ifølge en sak hos Kompa, og forteller at de var nødt til å ha elektriske varmeovner flere steder.

Van Ha Doan forteller at det ikke er uvanlig at brukere supplerer med elektriske varmeovner. Dette skjer gjerne i perioder hvor det er kaldt, og det føles som at det vannbårne varmeanlegget ikke avgir nok varme.

– Et velfungerende varmeanlegg skal kunne avgi mer enn nok varme, selv på de kaldeste dagene. Om det ikke gjør det, er det sannsynligvis et stort potensial for energieffektivisering, sier Doan.

Kompetanseheving 

Driftsleder Ronny Hansen har jobbet lenge på Hallagerbakken skole og har opplevd det meste av utfordringer i sin arbeidshverdag.

– Vi har tidligere hatt rens av hele anlegget. Jobben i seg selv skapte store problemer, og vi måtte den gang skifte ut 20–25 radiatorer. Det ble ikke bedre etter det. Vi hadde alltid problemer med at vannet ikke kom fram til radiatorer. Det har vært for mange operatører fra for mange firmaer i tidenes løp. Det har vært bare kaos, sier Hansen.

Han forteller at etter flere forskjellige leverandører hadde vært innom og gjort vondt verre, ville han selv øke kompetansen for å kunne vurdere kvaliteten på vannbehandlingen.

På Kompaskolens hjemmesider fant han frem til kurset "Vannbehandling i lukkede energianlegg" og meldte seg på.

– Underveis i kurset nevnte jeg for Van Ha at vi hadde svart vann i anlegget vårt. Jeg forventet ikke noe hjelp egentlig, jeg bare bemerket det. Men han tok tak i det jeg sa med en gang.

Og etter noen dager kom han for å ta vannprøver og satte i gang jobben med å planlegge renseprossen.

Hyggeligere arbeidshverdag

På Hallagerbakken skole ble vannet renset, lekkasjene i anlegget reparert og tette radiatorer spylt ut.

– Det var faktisk svært få radiatorer og komponenter som måtte byttes ut på skolen. Grunnen var at driftsleder tok tak i problemet før problemene ble for store, sier Van Ha Doan.

Ronny Hansen har også fått en hyggeligere arbeidshverdag, nå som elever og lærere ikke klager over innetemperaturen lenger.

– Det siste vannet som Kompa tok ut av anlegget, var så rent at man sikkert kunne drikke det, sier han.