Nylig har NVE publisert analysene Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2020-2040 og Elektrifiseringstiltak i Norge. Analysene viser at den gjennomsnittlige kraftprisen i Norge vil øke svakt fram mot 2040. De kortsiktige svingningene i kraftprisen vil likevel bli sterkere enn i dag, i takt med at andelen væravhengig kraftproduksjon øker. Både forbruket og produksjonen av kraft øker, og mer kraftnett knytter europeiske land tettere sammen, melder NVE.
- Analysene peker på at kraftprisen vil øke noe, men i virkeligheten vil utviklingen i kraftprisen avhenge sterkt av hvor mye forbruk og produksjon av kraft vi selv legger til rette for, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.
Rapportene handler om vårt framtidige kraftsystem og beskriver hvordan ulike valg i energipolitikken vil påvirke denne framtiden. Regjeringen ønsker å legge til rette for mer elektrifisering. Vi har vært tidlig ute med å ta i bruk våre fornybare kraftressurser, og nå tar vi kraften ytterligere i bruk, i industrien, i petroleumssektoren og i transportsektoren. NVEs vurderinger legger et viktig grunnlag for å fortsette dette arbeidet, sier olje- og energiminister, Tina Bru.
Elektrifiseringen øker kraftbehovet
NVE forventer at samlet kraftforbruk i Norge vil øke en del fram mot 2040. En viktig årsak til at forbruket øker er elektrifisering av transportsektoren og sokkelen, samt etablering av ny kraftkrevende næringsvirksomhet, som hydrogenproduksjon og datasentre.
Mer elektrifisering bidrar til økte strømpriser, noe som igjen kan bremse elektrifiseringen og etableringen av ny industri. Økt utbygging av kraft vil på den andre siden bidra til lavere strømpriser og legger dermed til rette for elektrifisering og ny industri, men medfører ofte naturinngrep.
- Forenklet kan vi si at alle ønsker lave kraftpriser, økt kraftforbruk til elektrifisering og ny industri, og å slippe å bygge ut mye ny kraftproduksjon. Men det regnestykket går ikke opp. Vi kan få to av ønskene oppfylt, men ikke alle tre, sier Lund.
Politiske veivalg
Dersom EU skal nå sine klimamål, må store deler av produksjonssiden i det europeiske kraftsystemet avkarboniseres. For å erstatte fossil kraftproduksjon, og samtidig dekke nytt kraftforbruk i Europa, må det bygges store mengder sol- og vindkraft. Omstillingen er godt i gang. Nesten alt kull vil være ute av den europeiske produksjonsmiksen i 2030, og fornybarutbyggingen går raskere enn hva NVE antok for bare et år siden, også i våre naboland.
- Norge er bedre rustet enn de fleste for denne omstillingen. Vi har en utslippsfri kraftsektor, en historisk sterk kraftbalanse, god forsyningssikkerhet og et robust kraftnett. Men samtidig vil elektrifisering kreve nye nettinvesteringer og økt produksjon av kraft også her, sier Lund.
- Dette er vanskelige og dypt politiske veivalg. NVEs oppgave er ikke å ta stilling i disse veivalgene, men å belyse konsekvensene av dem, avslutter Lund.
Rapportene:
Langsiktig kraftmarkedsanalyse - kan du lese, her!
Elektrifiseringstiltak i Norge - Hva er konsekvensene for kraftsystemet? - kan du lese, her!
