Aspelin Ramm har deltatt i alle år med flere bygg, og rullerer på hvilke bygg som gjennomgås fra år til år, melder Grønn Byggallianse.
I år hadde Aspelin Ramm spesielt fokus på fem eiendommer. Grønn Byggallianse ble med driftstekniker Øystein Lien rundt på Vulkan, hvor de blant annet var innom Bellona-bygget.
- Jeg må berømme Aspelin Ramm og leietagerne deres, som hadde relativt god kontroll på byggene på Vulkan. Stort sett var det kun arealer som fremdeles var i bruk, som var opplyst, sier Kjell Petter Småge i Grønn Byggallianse
- Feier for egen dør
Noen energityver finner en likevel alltid, og det er særlig noen som går igjen. Eksempler på dette er:
- Lys som ikke reagerte på slukkesignalet fra SD-anlegget.
- Mangel på lysstyring i noen lokaler, hvor leietager glemmer å slukke før de går hjem. Dette løses med bevegelsesfølere.
- Sirkulasjonspumpe på vannbårent varmebatteri, som går selv om aggregatet er slått av. Dette har normalt en frostsikringsfunksjon som bør styres av utetemperaturen.
Småge anslår at den raske sjekken på Bellona-bygget avdekket en potensiell reduksjon på cirka 5 000 kWh/år. Dette utgjør cirka 1 kWh/m2/år, som er langt under det vi normalt finner. Tidligere år har snittet vært fra 7- 10 kWh/m2/år.
- Så ja, konklusjonen er at Aspelin Ramm og Bellona feier for egen dør, sier Småge.
Fanget energityver i fire Oslo-skoler
Undervisningsbygg jaktet etter energityver på Sofienberg, Fagerborg, Midtstuen og Oppsal skoler. Grønn Byggallianse ble med til Fagerborg skole, der kampanjen startet med middag og forberedelser for alle “energijegerne”.
- Det enkle er ofte det beste, innledet energiledelseskoordinator i Undervisningsbygg Rita Næssén Barkholm, som forklarte hvordan man enkelt kan oppdage mulige energibesparelser på kveldsvandringen.
Energijegerne ble delt i ett lag for hver skole, med minst en energiingeniør og automasjonsingeniør sammen med drifterne på hvert lag. Målet var å høste erfaringer fra Fang energityven og eventuelt foreta korreksjoner, før dette blir noe som drift gjennomfører selv de neste årene.
For å forberede seg logget også lagene seg inn i byggenes energioppfølgingssystem (EOS) og SD-anlegg. I EOS er det ønskelig å kartlegge nattlast og hva energiforbruket går til om natten. I gjennomgangen av SD-anlegget ble det satt fokus på sjekk av kalenderstyring og nattmodus av ventilasjons-, varme- og kjøleaggregater.
Gode muligheter for å spare energi
Kveldsvandringen på Fagerborg skole, dannet et bilde man kanskje kan kalle typisk for driftssituasjonen på skoler rundt om i landet. Det ble avdekket rundt 15 radiatorer som hadde hundre prosent pådrag i fellesareal. I tillegg var en del PC-er og en prosjektor påslått. Ett av ventilasjonsaggregatene i SD-anlegget var satt med 9,5 timer lørdagsdrift alle helger fremover i tid. Undervisningsbygg beregner at jakten ga en besparelse på 4,08 kWh/m².
Fang energityven på Fagerborg skole ga dermed gode muligheter for fremtidige energibesparelser, ifølge Grønn Byggallianse.
