- Energiforbrukskriteriet reflekterer energikartleggingens hensikt og sikrer at kartleggingen er kostnadseffektiv, ved at foretak med veldig lavt energiforbruk og begrensede muligheter for effektivisering ikke omfattes, sa Elise Ivara Dahl fra Energi- og vannressursavdelingen i Olje- og energidepartementet, da hun presenterte forskriften på et webinar arrangert av Standard Norge den 1. desember.
Formålet med forskriften er at foretak skal få økt bevissthet om sitt energiforbruk og se hvor de kan redusere dette.
Det skal være mellom 800 og 900 foretak er i Norge som har et forbruk over 5 GWh.
- Med foretak mener vi selskaper som hovedsakelig driver med økonomisk virksomhet uavhengig av selskapsform og organisering. Med økonomisk virksomhet menes i hovedsak produksjon av varer og tjenester som leveres i et marked. Aktører som i hovedsak driver med myndighetsutøvelse regnes ikke som foretak, sa Dahl.
Bakgrunnen for forskriften er EUs energieffektiviseringsdirektiv som kom i 2012. Direktivet har som formål å fremme energieffektivisering i alle sektorer.
Definisjonen av energikartlegging i forskriften er en systematisk kartlegging av energibruk i et foretak, med sikte på å få oversikt over mulige energieffektiviseringstilta. Kartleggingen vi omfatte bygninger, industriprosesser, transport og andre aktiviteter.
- Det skal være en beskrivelse av energibruken i foretaket det foregående kalenderår, sa Dahl.
- Vi foreslår at kartleggingen skal gi en detaljert gjennomgang av energibruksprofilen for bygninger, prosesser, transport osv. Den skal også deles opp etter aktuelle energibærere, sa Dahl. - For elektrisitet er det også relevant å kikke på effekt. Vi ønsker data om både energi- og effektbruk.
- Vi har også presisert at områder som er særlig energikrevende skal vektlegges, for å kunne identifisere de viktigste tiltakene for forbedringer. Det skal beregnes lønnsomhet og energi- og effektbesparelser for identifiserte tiltak. Hvis det er mulig, skal kartleggingen også ta hensyn til livssykluskostnader, sa Dahl.
- Det skal også foretas en vurdering av den tekniske og økonomiske muligheten for å knytte seg til fjernvarmenett. Fjernvarme er en viktig del av energisystemet vårt, som kan redusere foretakenes behov for å få kraft fra kraftnettet. Derfor vil det være nyttig å ha informasjon om det, sa Dahl.
Det er bare energiforbruk i Norge som skal regnes med. - Vi foreslår at kartleggingen avgrenses til energi som foretaket blir fakturert for og bruker selv, sa Dahl. - Egenprodusert energi som man bruker selv, skal også med i kartleggingen.
Direktivet krever at kartleggingen skal gjennomføres på en uavhengig og kostnadseffektiv måte av en som er kvalifisert.
- Hensikten med kartleggingen, og forskriften, er å stimulere foretakets egen kontroll med energibruken. Derfor er det vår vurdering at det kan være en fordel om det er noen fra foretaket som er involvert i kartleggingen, sa Dahl.
Kvalifikasjonskravet som er satt, er ingeniørkompetanse på nivå 6.2 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR) med hovedvekt på energifag, som tilsvarer ingeniørkompetanse på bachelornivå.
- Det er mulig at en som ikke er kvalifisert, gjennomfører selve kartleggingen, så lenge den godkjennes av en som er kvalifisert, sa Dahl.
