Dette sier Bjørn Sønderland i Energi Spar AS til Tekniske Nyheter.
- Når utetemperaturen er nede i minus 15 grader vil en luft/vann-varmepumpe kunne ha halvert COPen. COP er vanligvis målt på pluss 7 grader, noe som er veldig lite realistisk for en vintersituasjon, sier Sønderland. Samtidig vil effekten halveres.
- Varmepumpens effekt går ned når det er kaldt fordi det er mindre energi å hente i lufta, sier Sønderland.
En luft/vann-varmepumpe med en COP på 4 og effekt på 10 KW, vil ved 15 minusgrader kunne ha en COP på 2 og en effekt på 5 KW.
- Tar vi da effekten på 5 KW og deler på en COP på 2, så får vi 2,5 KW som varmepumpa vil hente gratis fra lufta, sier Sønderland. - Resterende 7,5 KW må hentes fra strømnettet. Det vil si 5 KW til en varmekolbe og 2,5 til kompressoren.
En væske/vann-varmepumpe derimot vil ha en COP på 4, selv om det er 15 kuldegrader.
- Dette er fordi den har en relativ stabil varmekilde fra grunnen som vanligvis ligger på noen plussgrader når utetemperaturen er lav, sier Sønderland.
- Væske/vann-varmepumpen vil heller ikke ha noen reduksjon i effekten da den er beregnet for bruk også når det er kaldt.
5 KW forskjell på luft/vann og væske/vann
En væske/vann-varmepumpe på 10 KW vil altså bruke 2,5 KW med strøm og hente 7,5 KW gratis fra grunnen.
- Med en luft/vann-varmepumpe på 10 KW vil det bli helt motsatt. Den vil hente 2,5 fra lufta og 7,5 KW fra strømnettet, sier Sønderland. - Det blir altså en forskjell på 5 KW.
Med en strømpris på 1 krone inklusive merverdiavgift vil dette føre til en ekstra elektrisitetskostnad på 120 kroner per dag for eieren av en luft/vann-varmepumpe. Skulle kuldeperioden vare en måned, så kan den ekstra strømregningen komme på hele 3 600 kroner.
Smarte strømmålere kan gi regningssjokk
I 2019 skal alle ha installert AMS-målere, såkalte smarte strømmålere. Da kan strømkunder velge en avtale hvor de faktureres etter timesverdier. Dette mener Sønderland kan bli dyrt for eiere av luft/vann-varmepumper.
- For noe år tilbake var snittprisen for et døgn oppe i 5 kroner for en kilowattime. Med en slik pris vil en eier av en luft/vann-varmepumpe måtte ut med 600 kroner mer til elektrisitet bare på et døgn, i forhold til om han hadde hatt en væske/vann-varmepumpe, sier Sønderland.
Bor hull for fremtiden
Sønderland mener at borehullene var noe som tidligere var forsømt i Norge.
- Men nå har det bedret seg. Nå beregnes borehullene på en helt annen måte enn de gjorde for fem år siden. Dette går blant annet på dybde og dermed hvor mye energi man skal ha ut, sier Sønderland.
- Har du et bedre borehull som du får mer varme ut av, bedrer du økonomien også. I tillegg kan du klare deg med en mindre varmepumpe, når du har høyere temperatur i borehullet, sier Sønderland.
- Etter 20 år når kompressoren havarerer, og det skal skiftes til ny, må man regne med at kompressorene har blitt bedre og at COP har økt.
Med 20 års levetid forutsettes det at det er installert buffer/akkumulatortank på minimum 20 liter per KW og at varmen blir avgitt ved lav temperatur, cirka 35 grader.
- For hver 20 graders økning av temperaturen halveres levetiden på kompressoren. Det er dessverre fremdeles en del leverandører som tilbyr varmepumpe uten buffertank i et forsøk å selge mer. Dette er helt forkastelig, kompressorhavari kan da forekomme allerede etter 5-6 år, sier Sønderland.
Er varmepumpa på 10 KW, og COP er forbedret fra 4 til 6, vil varmepumpa klare seg med 1,6 KW fra strømnettet istedenfor 2,5 KW.
- Det betyr at man må ha nesten en KW mer fra borehullet. Når et borehull kan vare i hundrevis av år, så sier det seg selv at man må bore hull for fremtiden, sier Sønderland.
Et korrekt dimensjonert borehull kan øke eiendommens verdi
Sønderland mener at et korrekt dimensjonert borehull må sees på som en investering som for all fremtid vil øke verdien av eiendommen til byggeier, og kanskje til og med gjøre at eiendommen øker i verdi.
-En stor del av kostnaden med boring er diesel til borerigg, og det er vel sannsynlig at diesel vil koste mer om 10 til 30 år, og dermed vil borehullet som er vedlikeholdsfritt stige i verdi, sier Bjørn Sønderland.
Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet finner i EnergiRapporten nr. 16/2014. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!
