Dette kom frem da direktør for miljø- og samfunn Isak Oksvold i Aspelin Ramm Eiendom og siv. ing. Vidar Havellen, Norconsult AS, presenterte erfaringene fra Vulkan Energisentral på VVS-dagene den 22. oktober.

Vulkan Energisentral leverer energi til 50 000 m2 bygg på Vulkan-området. Vulkan var tidligere et industriområde i Grünerløkka bydel i Oslo. I dag er det blitt en liten by i byen, der øst møter vest mellom Grünerløkka og St. Hanshaugen. Området er en fusjon av kultur og kreativt næringsliv med skoler, hoteller, Oslos første mathall, restauranter, boliger, kontorer, butikklokaler, dans- og idrettslokaler m.m.

Aspelin Ramm Eiendom AS har sammen med Anthon B. Nilsen Eiendom AS vært utbyggere av området.

- Vi henter varme fra solfangerne på Bellona-bygget og fra kjøling. Denne varmen distribueres ned til energisentralen som ligger i kjelleren i Mathallen. Her henter vi varme fra grunnen, hvis vi har behov for mer varme. Har vi overskudd av varme, så sender vi det tilbake i grunnen, sier Isak Oksvold.

Bruker mindre energi enn beregnet

Beregnet energiforbruk til bygningsoppvarming, tappevann og snøsmelting for Vulkan-området var på 3,1 GWh i året. Resultatet for 2013 viser 2,8 GWh. For kjøling var det beregnet et forbruk på 0,93 GWh. Her endte 2013-tallet på 0,87 GWh.

Tre varmepumper

Under byggene på Vulkan-området er det boret 6 energibrønner med en dybde på 300 meter. I energisentralen er det installert tre varmepumper, to kjølemaskiner og en isbank.

Maksimal varmepumpekapasitet er 110 kW og maksimal kjølekapasitet er på 1130 kW. 

- En av varmepumpene gjenvinner varme fra kjølediskene i mathallen, og de to andre jobber mot energibrønnene, sier Vidar Havellen i Norconsult. Selskapet har blant annet hatt ansvar for VVS, kjølesystemer, energibrønner, automasjon, energiberegninger og energimerking i Vulkan-prosjektet.

Isbanken i energisentralen skal være med på å ta effekttoppene. Hver natt blir den frosset ned, og om dagen er den klar til en ny runde. 

- Den leverer cirka 200 kW i to til tre timer, sier Havellen.

Spisslast fra Hafslund Fjernvarme

- Dimensjonerende varmebehov for anlegget er på cirka 2,3 MW, mens varmepumpene kun kan levere cirka 1 MW. Derfor er Hafslund Fjernvarme nødt til å levere litt når det er kaldt, sier Havellen. - Ved minus 20 grader vil nok fjernvarmen levere cirka halvparten av varmebehovet.

Høy returtemperatur

Den største utfordringen har vært høy returtemperatur fra bygningene.

- Dette er et sammensatt problem. Ofte skyldes dette at driftsavdelingen får en klage på temperaturen fra en leietaker i bygget. Dette ble ofte løst ved at rørleggeren skrudde opp temperaturen på varmeanlegget, sier Oksvold. 

- Men problemet har ofte vært at det har vært for liten mengde i radiatorene, at pumpen ikke har hatt høy nok trykk eller en ventil som ikke har vært åpen.  I 90 prosent av tilfellene skyldes høy returtemperatur problemer i varmeanlegget.

- Effekten av høy retur er at fjernvarmeforbruket går opp, og nærvarmeforbruket går drastisk ned, sier Oksvold. - Dette har vært en stor utfordring som vi nå i all hovedsak har løst.

COPen bedre en beregnet

Anlegget har en COP på cirka 3 i en normal vinterdriftssituasjon. Dette er en COP hvor alt elektrisitetsforbruket i energisentralen er lagt til grunn, ikke bare elektrisitet til drift av varmepumper og kjølemaskiner. 

- Totalt sett, så er COPen litt bedre enn vi la til grunn i beregningene våre, sier Oksvold.

Alle kjølemaskiner er plassert i energisentralen

Istedenfor å plassere kjølemaskinene rundt i byggene, er de plassert i energisentralen. 

- Dette førte til at vi sparte 15 millioner kroner, sier Oksvold. - Sentral kjøling er en plassbesparende løsning som også bedrer inneklimaet.

- Dette betyr at kjølediskene i Mathallen er lydløse, slik at man f. eks. kan sitte og spise en bedre middag ved siden av diskene. Det er en viktig sak som kom inn som et positivt element underveis i prosjektet, sier Oksvold.

Satt i drift en tredjedel av solvarmeanlegget

På fasaden til Bellona-bygget, på Vulkan-området, er det montert et solvarmeanlegg på 280 kvadratmeter. 

- Solvarmeanlegget har fungert bra, men vi har ikke satt i drift mer enn en tredjedel av det. Årsaken til det var at vi vil se an hvordan responsen fra anlegget var, sier Oksvold. 

- Anlegget har respondert veldig fint. Neste sommer kommer vi til å ta inn varme fra alle solfangerne. Da vil vi få en ordentlig test på anlegget.