- Støy er det problemet som er vanskeligst å fikse

Dette sa Bjørn Antonsen, seksjonsleder for energi og miljø i Undervisningsbygg, under et fagseminar på VVS-dagene 2014, da han fortalte om Undervisningsbyggs erfaringer med varmepumpeinstallasjoner.

Undervisningsbygg har holdt på med varmepumper siden 2002. De har cirka 20 varmepumper som henter energi fra grunnvarmebrønner, og cirka 10 som har andre varmekilder.

Det er ikke varmepumpene det er noe galt med

- Varmepumpene fungerer godt. Det er nesten aldri noe galt med selve varmepumpene. Vi har hatt en del havarier, men det har ikke vært fordi pumpen har vært dårlig. Det er ikke varmepumpen det er noen galt med, når varmepumpen ikke virker, sa Antonsen.

- Brønnparkene virker også godt, så lenge vi ikke bunnfryser dem, og det gjør vi jo ikke, sa Antonsen. - De gir ikke alltid det vi har behov for, men det skyldes ikke feil med borehull eller kollektorslanger, det er bare det at vi ikke har boret nok hull.

Det har hendt at det har vært noen lekkasjer og feilkoblinger i forbindelse med nye brønnparker. Men når vi har fikset det, så er problemet løst, sa Antonsen.

Noen av problemene som Undervisningsbygg har opplevd i forbindelse med varmepumpeinstallasjoner, er at pumpene ikke leverer ved så lav temperatur som forventet, kortere driftstid enn planlagt, varmepumpene får hyppige stopp og start, skolene blir ikke varme, mye bruk av spisslast og støy.

- Av de problemene vi har opplevd, så er det støy som er vanskeligst å fikse. Har et støyproblem først oppstått, så har det vist seg at det er vanskelig å bli kvitt, sier Antonsen. - Der har vi hatt noen utfordringer. I noen bygg gjør vi det samme som vi har gjort i andre bygg hvor det ikke har resultert i støy, men likevel kan det bråke noe forferdelig.

Ifølge Antonsen er en av grunnene til at problemer oppstår med varmpumpeinstallasjoner, feilkalkulert effektbehov. 

- Hvis dette er feil er det problematisk, fordi det bestemmer hvor stor brønnpark man skal ha, størrelsen på varmepumpene og størrelsen på radiatorene. Vi sitter rett og slett og beregner utifra feil grunnlag, sier Antonsen.

Et annet problem de har erfart, er feil med akkumuleringen. 

- Det er forskjell på en varmtvannstank og en akkumulatortank. Ikke fordi tankene ser annerledes ut, men på måten de virker på, sier Antonsen. - Dette har vi avslørt etter en del fomling noen steder. Når akkumuleringen fungerer riktig vil varmepumpen stoppe og ta seg en pause når akkumuleringstanken blir varm nok, og vente med å slå seg på til tanken blir kjøligere, istedenfor å stå og gå hele tiden.

Her mottar Bjørn Antonsen Varmepumpeprisen for 2012 på vegne av Undervisninsgbyggg. Foto: Tekniske Nyheter

Antonsen sier også at de forsatt har litt mangelfull målerstruktur, slik at de ikke vet hvor mye energi de henter og hvor mye som brukes av hver enkelt komponent. 

- Der har vi mye å hente, det er mye lettere å analysere anlegget når vi vet hva som produseres og brukes av energi, sier han.

Manglende styring av kompliserte anlegg er også en grunn til at problemer har oppstått. 

- Tidligere hendte det at det ble montert anlegg som var veldig finurlige, men så var ikke styringssystemene gode nok til å styre de på en riktig måte, sier Antonsen.

Andre årsaker til at problemer har oppstått i varmepumpeanleggene er en underdimensjonert brønnpark, for komplisert samvirke med annen varmeproduksjon, for høy returtemperatur til varmepumpene og feil montering av komponenter.

Elkjelen måtte inn ved pluss 8 grader

Antonsen nevnte et eksempel på en skole som var ferdigstilt i 2010. 

- Her opplevde vi at prosjekteringsgrunnlaget var feil. Det var feil effektbehov, feil varmebehov og til og med arealet var beregnet feil, sa han.

Det var montert en kjølemaskin som ikke var beregnet for å brukes som varmepumpe.

- Den varmepumpen som ble levert var for liten, fordi det var feil prosjekteringsgrunnlag. Dette førte til at vi måtte kjøre inn elkjelen på en utetemperatur på 8 grader, sier Antonsen. - Da er det jo ikke noen vits i å ha varmepumpe, egentlig.

Styringen var heller ikke riktig, elkjelen tok over varmeproduksjonen og ga seg ikke. I tillegg var det en akkumulatortank som ikke akkumulerte noen ting. Den måtte bygges om. Etter hvert ble det veldig mange stopp som førte til kompressorhaveri.

Det var heller ikke montert vekslere mellom ventilasjonsaggregater og brønnkrets.

- Det er nå gjennomført tiltak, og byttet ut komponenter, så nå har vi fått til normal drift etter fire år, sier Antonsen. 

Dette er et utdrag av en sak som du i sin helhet  finner i EnergiRapporten nr. 5/2015. Du kan bestille abonnement på EnergiRapporten her!