I teknisk forskrift som skal gjelde fra 1. juli, har de beholdt netto energi som beregningspunkt. – Dette gjør at byggeforskriftene ikke stimulerer til bruk av varmepumper og energieffektivisering, sier Hagemoen. – De stimulerer til bruk av direkte elektrisk oppvarming.
– Det var dette vi fryktet. Det er bra å ha fokus på klimagassberegninger, men det virker som om de som jobber med byggeregler, har glemt det store potensialet for energisparing også i nye bygg, sier Hagemoen.
Riktige byggeregler bevarer mer natur
– Med riktig byggeregler, så bruker vi mindre energi. Og med mindre bruk av energi, så trenger vi å bygge ut mindre fornybar energi. Vi trenger mer fornybar energi, men hvis vi satser på energieffektivisering i nye og eksisterende bygg, kan vi bevare mer natur, sa Hagemoen.
– Vi ønsker å ha byggeregler som gjør at vi er med i spillet. Med levert energi eller vektet levert energi som grensesnitt, som man har i Sverige og resten av Europa, kan man veie de forskjellige løsningene opp mot hverandre, sa Hagemoen.
– Slik som byggereglene er nå, er vi ikke med i spillet i det hele tatt. Velger man varmepumper i Norge, så er det på tross av byggeregler, ikke på grunn av byggereglene, sa Hagemoen.
– Realiteten i Norge i dag, er at veldig mange utbyggere velger den billigste løsningen som blir elektrisk oppvarming, og ikke vannbåren varme. Da får man ikke tatt ut det energieffektiviseringspotensialet som ligger i varmepumper, sa Hagemoen.
– Utbyggere som bygger og skal drifte selv, og utbyggere som har krevende kunder, velger varmepumper fordi de ønsker lavere energiforbruk i driftsfasen, sier Hagemoen.
– Men, veldig mange som bygger næringsbygg rundt om i landet, er opptatte av å maksimere profitt. Spesielt de som bygger boligblokker. Mange rådgivere som prosjekterer boligblokker får beskjed om at de ikke vil ha varmepumper, fordi det er en merkostnad, sier Hagemoen.
Det er ikke så mange som kjenner til hvilke energieffektiviseringsbidrag vi får fra varmepumper. Luft-luft-varmepumpene er godt kjente. Men luft-vann og væske-vann får ufortjent lite oppmerksomhet, sier Hagemoen.
I Sverige og resten av Europa har vi byggeforskrifter som stimulerer til bruk av varmepumper. I Norge har vi byggeforskrifter som stimulerer til bruk av elektrisk oppvarming, sier han.
– Mens de utbyggerne som kun skal holde seg til minimumskravene i teknisk byggeforskrift, og ønsker lavest mulig byggekostnader, de velger bort varmepumper og tar helelektrisk oppvarming, fordi det får de lov til. Enten panelovner eller elektrokjeler. Per i dag har man ikke byggeregler som gir noen form for incitament til å montere varmepumper. Det er det som er utfordringen.
Novap ønsker at energirammen i teknisk forskrifts skal strammes inn. – Når man snakker om at man skal stramme inn energirammen, så tenker mange automatisk at det må være enda tykkere vegger, men det må det ikke, sier Hagemoen.
– De fleste i næringen er enige i at det ikke er kostnadsbesparende å isolere enda mer. Byggene er nå godt isolerte, så det er ikke så mye mer energibesparelse å få gjennom mer isolering.
– Men, det er fortsatt mye å gå på når det gjelder oppvarmingsløsninger. Hvis man velger varmepumper istedenfor elektrisk oppvarming, så vil man få ned energibruken ytterligere, sier Hagemoen.
Trenger en rehabiliterings TEK
– Vi trenger en rehabiliterings TEK, eller tilpassede krav til bygg som skal rehabiliteres.
Dagens tekniske forskrift er for streng for mange gamle bygg, noe som gjør at byggeiere gjør alt de kan for at den ikke skal slå inn, sier Hagemoen.
– Når man skal rehabilitere, så burde det være krav til energioppgradering. Skal man skifte vinduer, bør det være minimumskrav til kvalitet på vinduer. osv. Vi ser at potensialet for varmepumper når det gjelder energioppgradering av eksisterende bygg er kjempestort, sier Hagemoen.
Han mener at når man rehabiliterer, så bør man gjøre en energioppgradering samtidig. – Har man en enebolig og skal skifte panel, så er det mange som bare skifter gammelt panel med nytt panel. Da burde man jo etterisolere samtidig, sier Hagemoen.
Det samme gjelder når man legger nye gulv. – Istedenfor å legge inn elektriske varmekabler, så burde man legge inn vannbåren varme og varmepumpe samtidig, sier Hagemoen.
– Det bør være en rehabiliteringsTEK. I hvert fall bør det lages ordninger som treffer rehabiliteringsmarkedet. Det gjør ikke dagens tekniske byggeforskrift. Den er designet for nybygg, sier Hagemoen.
Vektet levert energi er et alternativ
Stort sett hele byggebransjen ønsker at grensnittet i TEK skal være levert energi, istedenfor netto energi. – Vektet levert energi er et bra alternativ, fordi det tar hensyn til alle energikilder. Med levert energi som beregningspunkt vil varmepumper og solenergi komme bedre ut enn elektrisitet, men også mye bedre ut en fjernvarme og bioenergi. I vektet levert energi kan man legge inn vektingsfaktorer som hensyntar fjernvarme og bioenergi, sier Hagemoen.
– Vi ønsker levert energi, vektet levert energi eller levert energi med primærenergifaktor. I EU direktiver vises til bruk av primærenergi som betyr levert energi med primærenergifaktorer, sier Hagemoen.
– Hvis netto skal videreføres burde det være reguleringer for hvor mye elektrisk energi man kan bruke. Siden elektrisk energi blir sett på som fornybart ønsker ikke myndighetene en regulering av elektrisk oppvarming, selv om mange ønsker mer bruk av varmepumper, sier Hagemoen. – Fram til 2015 hadde vi byggeregler som krevde en viss «fornybar andel». Denne bestemmelsen ble fjernet siden elektrisitet ble definert som fornybart.
Bør være støtteordninger for luft-vann- og væske-vann-varmepumper
Grunnen til at vi ønsker støtteordninger for varmepumper, er ikke fordi vi synes så synd på varmepumpebransjen. Men vi ser at selv om varmepumper er lønnsomt, så er det veldig mange som ikke velger varmepumper, rett og slett fordi det har en høyere investeringskostnad, sier Hagemoen.
– Mange land i Europa premierer varmepumper i byggereglene. De har også støtteordninger. I hele Europa rulles det nå ut støtteordninger for både eksisterende bygg og nybygg, sier Hagemoen.
– Vi mener at luft-vann og væske-vann burde få støtte. Men det bør være en diskusjon om det burde være noen krav til hvor effektive spesielt luft-vann maskinene bør være, sier Hagemoen. – Enova har registrert at det tidligere ble gitt støtte til en del billige kjølemaskiner til yrkesbygg, som ikke er et godt alternativ til oppvarming.
Markedet for luft-luft-varmepumper er så modent at det trenger ikke støtte. Bortsett fra hvis det kommer egne ordninger for lavinntektsfamilier. Da er det naturlig at luft-luft-varmepumper også er en del av en slik støtteordning, sier Hagemoen.
